Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry

Spotlight Videos

00-tallet: Drapet på Benjamin Hermansen. Yohan Shanmugaratnam, Camara Lundestad Joof, Rune Berglund Steen og Arnfinn Midtbøen
En fredagskveld i januar 2001 ble Benjamin Hermansen drept med kniv av nynazister, på Holmlia i Oslo. Han ble bare femten år. Benjamin ble drept på grunn av hudfargen sin, og drapet førte til store reaksjoner over hele landet. Bare i Oslo gikk over 40 000 i fakkeltog mot rasisme. Morderne var med i grupperingen Boot Boys, og den ekstreme, voldelige rasismen ble satt på dagsordenen. Det nynazistiske miljøet gikk i oppløsning, men hva skjedde med den mer subtile «hverdagsrasismen»? Hvordan endret drapet på Benjamin Norge, og hvor står kampen mot rasisme snaut tjue år senere? Yohan Shanmugaratnam er journalist i Klassekampen og har nylig gitt ut boka Vi puster fortsatt. Camara Lundestad Joof er scenekunstner og forfatter av boka Eg snakkar om det heile tida. Rune Berglund Steen har blant annet utgitt Svartebok over norsk asylpolitikk og har jobbet for Antirasistisk senter i en årrekke. Samtalen ledes av Arnfinn Midtbøen, som er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo.
Nasjonalbiblioteket
12/8/2020 6:00:00 AM
View

10-talet: Spanskesykja. Svenn-Erik Mamelund, Ole Georg Moseng og Siv Frøydis Berg
For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma han Noreg og verda? Kva var forventingane før han slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida? Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale. 2020 har vore eit dramatisk og djuptgripande år. Konsekvensane av covid-19-pandemien kjem vi til å ta med oss langt inn i det nye tiåret, slik 1920-åra også blei merkt av spanskesykja (1918–1920). I haustens serie «Tiår for tiår» begynner vi med nettopp spanskesykja og ser så nærare på dei neste tiåra fram til i dag gjennom arrangement og digitalt innhald med materiale frå Nasjonalbibliotekets rikhaldige samling. Kva har prega oss? Kva har vi lest, lytta til, lært av – og kva har vi gløymt?
Nasjonalbiblioteket
8/27/2020 5:00:00 PM
View

Levende brev: Jens Bjørneboe
«Jeg har fått trang til å sende dig en liten rapport om mitt liv og levned. Jeg er nu igjen i Sveits […]». Slik innledes et av Jens Bjørneboes brev til Arnulf Øverland datert den 5. september 1958. Enten han befinner seg i eksil eller i Norge, skriver han ofte til litterære kolleger, og ikke bare er det liv og levnet som skildres, også forfatteren og den intellektuelle trer fram. I Bjørneboes korrespondanse tegner det seg også en usedvanlig dyktig brevskriver; elegant, inderlig og frihetselskende. Anne Krigsvoll, Bjørn Skagestad og Per Frisch levendegjør et lite knippe av Jens Bjørneboes brev. Kari Slaatsveen loser oss gjennom programmet, og Tore Rem og Eugenio Barba forteller om brevskriveren Bjørneboe. Under fanen «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesning av brev fra den norske kulturhistorien. Vi har alt tatt for oss kjærligheten, katastrofen, reisen, ulykken og kampen. I anledning 100-års jubileet er det denne gangen brev fra Jens Bjørneboe som står for tur.
Nasjonalbiblioteket
10/20/2020 5:00:00 PM
View

Norsk humor: Fleksnes
Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte Wesenlund på for å få folk til å le, og hva sier seriens popularitet om det norske samfunnet på 1970- og 80-tallet? Linn Skåber har vunnet både Gullruten og Komiprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fleksnes fataliteter. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019) og er kjent fra blant annet Svart Humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.
Nasjonalbiblioteket
12/10/2020 6:00:00 PM
View

Om å skrive verdenshistorie (i vår tid). Foredrag av Terje Tvedt
Historien misbrukes, både av makthavere og av opposisjonelle. Fortiden må ordnes om den skal gi mening, men hvordan kan man fortolke, forstå og skrive om verdenshistorie uten å bli overmannet av vår egen tids fordommer og perspektiver? Ludvig Holberg var den første i Norge til å forsøke å sammenfatte hele verdens historie, og siden er det få som har forsøkt seg på et lignende prosjekt. Hvordan er det i det hele tatt mulig å skrive verdenshistorie, og kan slik historisk innsikt være frigjørende? Terje Tvedt holdt i 2019 seks foredrag mot historieløshet på Nasjonalbiblioteket, som ble utgangspunktet for arbeidet med den nye boka Verdenshistorie. Med fortiden som speil. Mer enn 75 000 har lyttet til eller sett foredragsserien. Nå kommer Tvedt tilbake med et nytt foredrag der han vil diskutere problemer og muligheter for å skrive verdenshistorie i vår tid, hvor kampen om historien både er akutt og usikkerheten om fremtiden er så stor.
Nasjonalbiblioteket
11/11/2020 6:00:00 PM
View

Scenen er ikkje satt. Eugenio Barba og Tore Rem om Jens Bjørneboe, teatersyn og vennskap
Sommaren 1960 tar en ukjend framandarbeidar-student mot til seg og ringer ein kjend forfattar. Dei avtaler eit møte på Blom. Et nært vennskap ser dagens lys. Forfattaren er Jens Bjørneboe, og studenten er Eugenio Barba, som seinare skal starte det eksperimentelle Odin Teateret i Oslo og stadig fortsette å utvide førestillinga vår om kva teater er, eller kan vere. I denne samtalen mellom Bjørneboe-biograf Tore Rem og Eugenio Barba snakkar dei blant anna om kva relasjonen med Bjørneboe har betydd for Barba, både personlig og profesjonelt, om Odin Teateret si første oppsetjing Ornitofilene, som var basert på Bjørneboes Fugleelskerne, og om korleis Barba oppfattar teatersynet til Bjørneboe. JENS BJØRNEBOE 100 ÅR Denne hausten er det 100 år sidan Jens Bjørneboe blei fødd. I utstillinga «Kunsten å gjøre jorden ubeboelig. Jens Bjørneboe 100 år» har Nasjonalbiblioteket tatt utgangspunkt i eit sentralt tema i forfattarskapen: det sårbare livet til mennesket på kloden. I ei rekke arrangement utover hausten vil vi også undersøke fleire emne som opptok Bjørneboe, som fridom, straff, teater, eksistens og vondskap.
Nasjonalbiblioteket
10/16/2020 5:00:00 PM
View

Recent Channels

Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
1/4/2021 8:28:40 AM
View

Digitale foredrag
Formiddag og kveld legger Nasjonalbiblioteket ut korte og lange digitale foredrag om nær og fjern kulturhistorie, fra gode formidlere som forteller rett fra sin egen stue.
7/2/2020 11:44:51 AM
View

Eksterne arrangører
Arrangementer fra ekstern arrangører
11/9/2020 1:29:01 PM
View

Fagseminar
Nasjonalbiblioteket forsker på og formidler samlingen til et fagpublikum gjennom fagseminarer. Et utvalg av disse finner du her.
12/4/2020 1:00:42 PM
View

Reportasjer
Nasjonalbibliotekets egne videoreportasjer
9/7/2020 9:47:51 AM
View