Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
3/4/2021 1:13:58 PM

Channel Videos

Arkivert: Frå bedehus til Afrika. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.
Nasjonalbiblioteket
5/9/2018 5:00:00 PM
View

Arkivert: Russisk revolusjon Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge
Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2017 6:00:00 PM
View

«Guds skjønne døtre». Sigrid Undset og mellomallegorien som endra Noreg. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om denne kvelden. Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 12:50:09 PM
View

«Sangen har lysning». Dobbeltjubileum: Johan D. Behrens 200 år. Den norske Studentersangforening 175 år
Syttende mai hvert år lyder sang fra barn og voksne over hele landet. Ikke minst synges Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandssang «Ja, vi elsker dette landet», opprinnelig tonesatt for mannskor av hans fetter Rikard Nordraak. Under grunnlovsjubileet 1864 tonte sangen offentlig for første gang, fremført av Kristianias fremste mannssangforeninger. Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, førte an, og koret er fortsatt en sentral og en prisvinnende aktør i musikklivet. Koret ble stiftet i juni 1845 på initiativ av Johan Diederich Behrens (1820–90) som også ledet urfremføringen av «Ja, vi elsker dette landet». I år markeres hans 200-årsjubileum. I tillegg til å være en foregangsmann for norsk mannskorsang, ble Behrens en pioner innen skolesangundervisning og kirkesang. Foredrag ved Anne Jorunn Kydland, med musikkinnslag fra innspillinger med Den Norske Studentersangforening.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:22:54 AM
View

«Ugress». Samtale og boklansering
Med Liv Borgen, Andreas Viestad, Annechen Bahr Bugge og Andreas Liebe Delsett. Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» som gis ut av Nasjonalbiblioteket. Matskribent Andreas Viestad skriver for tiden på en bok om mat og historie, og sosiolog Annechen Bahr Bugge har spesialisert seg på og forsket på matvanene til det norske folk. Disse tre møter Andreas Liebe Delsett til en samtale om hva ugress er, og hvordan det er blitt brukt som både mat og medisin. Samtalen er filmet på Geitmyra. Boken «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» er i salg fra 16. april og kan kjøpes her: https://www.nb.no/samlingen/publikasjoner/ Bildekreditering: Utsnitt fra Emil Korsmos ugress-plansje nr. 37, Convolvulus Sepium L. (Strandvindel).
Nasjonalbiblioteket
4/22/2020 12:13:35 PM
View

90-talet: Eit lyn frå nord. Med Ted Skjellum og Harald Fossberg
I 1992 utgav Darkthrone A Blaze in the Northern Sky. Det blei spilt inn i Kolbotn, og sjølv om det var det andre albumet til bandet, var det deira fyrste i sjangeren black metal. Albumet fikk ekstremt mykje innverknad, og sette standarden for ei bølge av norske band som den dag i dag blir omfamna over heile verda. Kor kom 90-talets black metal-bølge frå, og kvifor har musikken framleis appell? Ei fyrsteutgåve av LP-en A Blaze in the Northern Sky er med i Nasjonalbibliotekets nye utstilling om norsk kulturhistorie, og denne kvelden ser du Darkthrone-vokalist og gitarist Ted Skjellum alias Nocturno Culto i samtale med journalist og forfattar Harald Fossberg.
Nasjonalbiblioteket
11/10/2020 9:43:10 AM
View

Arkivert: Alexander Kielland. Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Tore Rem
Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster.
Nasjonalbiblioteket
3/12/2018 6:00:00 PM
View

Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre
For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale.
Nasjonalbiblioteket
9/19/2019 5:00:00 PM
View

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid Marius Wulfsberg og Aslak Sira Myhre
«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.» Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene. Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under koleraepidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. Camilla Collett ca. 1860–1861. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
2/6/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Kart Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Benedicte Briså
Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss.
Nasjonalbiblioteket
9/8/2017 4:00:00 PM
View

Barrierebrytaren. Dag O. Hessen om Kristine Bonnevie
I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.
Nasjonalbiblioteket
9/25/2018 5:00:00 PM
View

Blodklubb, fluesneller og besteforeldre. Lunsjforedrag ved Kari Slaatsveen
Denne dagen forteller programleder Kari Slaatsveen om dem som kom før oss, før vår generasjon og før foreldrene våre. Om dem som ble født før den første krigen, og syklet tre mil etter ferske egg under den andre. De som gikk saktere mens vi løp fortere, som kom fra en tid langt borte. Besteforeldrene. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:45:58 AM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Charleston i Grukkedalen. Musikkglede og rasisme
Afroamerikanske artister på norske scener. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Nasjonalbiblioteket
3/11/2019 6:00:00 PM
View

Den norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/19/2019 6:00:00 PM
View

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
4/9/2019 5:00:00 PM
View

En matematisk begavelse. Jo Røislien om Niels Henrik Abel
Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning i Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
4/17/2018 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Kunnskapens historie – og ukunnskapens
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Johan Östling om kunnskapshistorie Hva har mennesket visst opp gjennom historien? Og hva har det ikke visst? Det er to grunnleggende spørsmål i kunnskapshistorien. Som felt er kunnskapshistorie nytt og dynamisk; internasjonalt har det vokst fram det siste desenniet. Det er et sjenerøst og vidtfavnende intellektuelt foretak som knapt kjenner noen grenser – ikke i tid, ikke i rom, ikke i tanke. Erling Sandmo var en skandinavisk kunnskapshistorisk pioner. Her kunne hans belesthet, nysgjerrighet og genuine fascinasjon for fortiden komme til sin fulle rett. Arrangementet er det tredje i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
10/19/2020 5:00:00 PM
View

Etter katastrofen. Foredrag ved Birger Emanuelsen.
Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus? Markens grøde kan du lese på nb.no: https://www.nb.no/search?q=markens%20gr%C3%B8de&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/31/2020 5:26:15 PM
View

Falske tilståelser. Sætre, Rachlew, Grøndahl og Helmich Pedersen
I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i? Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen. Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Fotokreditering: Grøndahl: Gyldendal. Rachlew: Privat. Sætre: Marte Garmann/J.M. Stenersens forlag. Helmich Pedersen: UiB.
Nasjonalbiblioteket
5/6/2020 9:25:42 AM
View

Finn Ludt 100 år. Fagseminar og konsert
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi I november 2018 ville komponisten, pianisten og musikkritikeren Finn Ludt (1918–1992) fylt 100 år. I den anledning arrangerer Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi, et fagseminar for å hedre og vise bredden i Ludts kunstnervirke. Finn Ludt var utdannet pianist og komponist ved Musikkonservatoriet i Bergen, med videre studier i Oslo. Han tonesatte et utall dikt og visetekster, og mange er som klassikere å regne innen norsk populærmusikk. I tillegg komponerte han musikk til en rekke musikaler, bl.a. Det Norske Teatrets oppsetning av Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han var musikkritiker i Morgenbladet, og var involvert i over 50 av Nationaltheatrets oppsetninger. Leder i Norsk viseakademi, Lars Klevstrand introduserer musikeren og komponisten Finn Ludt før Per Ole Hagen fra Universitetet i Oslo snakker om Ludt i det politiske teatret. Njål Sparbo foredrar om romansekomponisten Finn Ludt før det legges opp til en samtale om Finn Ludt og teatret med Barthold Halle, Tone Danielsen og Per Chr. Revholt. Det blir musikalske innslag underveis, og seminaret avsluttes med en timelang konsert med Klevstrand, Lena Kristin Ellingsen, Arild Andersen og Jørn Øien.
Nasjonalbiblioteket
11/7/2018 12:00:00 PM
View

Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905
1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII? Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Jan Haug Foto: Theodor Finne, ukjent årstall. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
3/7/2020 1:00:00 PM
View

Fra Babylon til Bergen. Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 6:00:00 PM
View

Fra støv til digitale gullkorn. Plateselskapet Dust-to-Digital
Fra sprakende gospelinnspillinger til glemt kambodsjansk 60-tallsrock. Plateselskapet Dust-to-Digital gjør musikk fra støvete arkiver tilgjengelig gjennom plate-, film- og bokutgivelser. Utallige timer med research ligger bak, men selskapet er også berømt for måten de presenterer innholdet på. Med omfangsrike booklets og forseggjorte innpakninger har utgivelsene blitt til ettertraktede samleobjekter. Lance Ledbetter fra det prisbelønte selskapet kommer nå til Nasjonalbiblioteket for å snakke om hvordan de stadig gjør støvete lydopptak om til digitale gullkorn. DJ, platesamler og musikkformidler Kent Horne er kveldens ordstyrer. Horne har spilt plater på klubber, festivaler og radio siden midten av 90-tallet, og er kjent for sine usedvanlige legeringer av sjangre på kryss og tvers av musikkhistorien i DJ-settene sine. Han er dessuten vertskap for albumlytteklubben Classic Album Sundays i Oslo.
Nasjonalbiblioteket
10/25/2018 5:00:00 PM
View

Frå utopi til dystopi Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett
Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter. Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgenbladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Francesca Leonardi
Nasjonalbiblioteket
3/9/2020 6:00:00 PM
View

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv
Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale.
Nasjonalbiblioteket
1/14/2019 6:00:00 PM
View

Hemn. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Hemn var eit heilt sentralt instrument for konfliktløysing etter norsk rett fram til landslova av 1274. Det fanst ikkje bare ein rett til å ta hemn i ein del situasjonar, men òg ei plikt. Retten og plikta til hemn var ikkje individuell, men låg på ætta. Ættehemn blei endeleg avskaffa i 1274, men gjennom fredløyse kom hemn framleis til å spele ei rolle i konfliktløysingssystemet, og vart ikkje formelt avskaffa før 1842. Bildetekst: Ms.4° 1 Magnus Lagabøters landslov, Gulatingsversjonen
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 7:49:32 AM
View

Hurtigkirurgi og bartskjerar, morfinsprøyter og etergass. Egil A. Fors
Om smertemedisinen si historie i Noreg. Smertemedisinen si historie er ei kompleks forteljing. Alt frå uheldige astrologiske konstellasjonar til trolldom og demonar har blitt gjevne som forklaring på smerte. Samstundes har smerta også blitt sett på som både karakterbyggjande og essensiell for å bli frisk. Lenge fanst der lite lindrande behandling, men mykje har blitt testa: alt frå reinsdyrurin og beverkjertlar – til morfin. Egil A. Fors er professor dr.med. i allmennmedisin ved NTNU, smertelege og spesialist i psykiatri, leiar av Norsk forening for smertemedisin og overlege i smerterehabilitering ved Coperiosenteret i Trondheim. Han skriv om smerte i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/6/2019 6:00:00 PM
View

Hvordan var Ibsen mulig? Tore Rem, Narve Fulsås og Ane Farsethås
Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum.
Nasjonalbiblioteket
1/23/2018 6:00:00 PM
View

Identitetens kriser. Julia Kristeva og Finn Skårderud
Arrangør: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon», hvor Kristeva deltar på konferansen «Cultural Crossings of Care» ved Universitetet i Oslo 26. og 27. oktober.
Nasjonalbiblioteket
10/27/2018 2:00:00 PM
View

Inger Merete Hobbelstad. Musketerene og meg
Hør forfatter og litteraturviter Inger Merete Hobbelstad fortelle om Alexandre Dumas’ eventyr De tre musketerer, som for mange norske lesere har vært et tidlig møte med verdenslitteraturen. Treffer den fortsatt lesere i dag? Hva skjer når vi slutter å lese de klassiske røverhistoriene? Les boka på nb.no (flere utgaver og oversettelser tilgjengelig): https://www.nb.no/search?q=%22De%20tre%20musketerer%22&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/20/2020 12:28:52 PM
View

Jon Christensen: Ener’n. Foredrag ved Audun Vinger.
Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat. Foto: Marthe Vee
Nasjonalbiblioteket
4/4/2020 12:13:00 PM
View

Karstykker og burlesque. Ensembledans
Musikken som til kvar og ein tid er populær, er ofte prega av tonar som har brei appell i folket. Musikken er tett knytt til rådande ungdomskultur og dans, og dette kan ha påverknad for korleis songane blir utforma eller utbreidd. Ensembledans er underhalding, men kan samtidig gi uttrykk for både samfunnskritikk og ulike formar for aktivisme. Dansehistorikar og forskar Elizabeth Svarstad, dansar og kroppspositivist Carina «Fifi von Tassel» Carlsen og dansar og koreograf for ensemblet Frikar Dance Company Hallgrim Hansegård diskuterer kva ensembledans kan vere. Møteleiar er komponist og musikkprodusent Ingrid Kindem. I serien «Populærmusikkens dansehistorie» leiar Ingrid Kindem tre arrangement som tek utgangspunkt i ulike formar for dans og korleis desse påverkar eller let seg påverke av den til kvar tid populære musikken.
Nasjonalbiblioteket
9/24/2020 5:00:00 PM
View

Klingende geografi. Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe. Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 6:00:00 PM
View

Levende brev - Kjærlighet fra arkivet
«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Gisken Armand, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller de vakreste kjærlighetslåtene hun kjenner. I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten.
Nasjonalbiblioteket
9/1/2017 6:00:00 PM
View

Med nasen i vêret. Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes
Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.
Nasjonalbiblioteket
5/30/2018 5:00:00 PM
View

Mennesket vs. maskin. Kunstig intelligens i fiksjon og framtid (på engelsk)
Skynet, Matrix, Ultron, Eradicator, Cylons, HAL 9000. Mengda kunstige intelligensar i populærkulturen si historie fortel noko om kor lenge, og kor djupt, vi har late oss fascinere av å skape liv som liknar oss sjølve. Kva seier desse forteljingane oss om skilnaden mellom mennesket og maskina? Og kva skjer om robotane vi skaper, vert smartare enn oss? I boka In Our Own Image søker vitskapsformidlar og kunstig intelligens-ekspert George Zarkadakis etter svara i alt frå gamle myter, via Frankenstein til Blade Runner, og han argumenterer for at vi er på veg inn i ein ny industriell revolusjon. Kanskje er den største faren med kunstig intelligens at den skal ta frå oss det som gjer oss menneskelege? Forfattar og journalist Bår Stenvik skriv om kunstig intelligens i mellom anna sin kritikarroste roman Informasjonen. No møter han Zarkadakis, som er ein av innleiarane ved AI-konferansen «Fantastic Futures», til samtale.
Nasjonalbiblioteket
12/4/2018 6:00:00 PM
View

Naboskap og fiendskap. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar. Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap? Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 10:19:18 AM
View

Når krisa rammer. Foredrag ved Gunhild J. Ecklund
Hør forfatter og historiker Gunhild J. Ecklund fortelle om Kristiania-krakket i 1899, om den ville bonanzaen i forkant av krakket, og om hvordan krisa i etterkant rammet en av familiene i hovedstaden. Hvilke muligheter hadde kriserammede folk i en tid med lavt utviklet offentlig velferd? Da kunne løsningen være å auksjonere bort barna eller sende en 11-åring alene til Amerika. Les Jacobine Waalers roman fra 1903, Fra Jobbetiden. Ved en av dem på nb.no: https://www.nb.no/items/e0151fb5669e344d87974395205f0941?page=0&sear chText=fra%20jobbetiden Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Nils Johannsen
Nasjonalbiblioteket
4/6/2020 9:38:34 AM
View

Odyssevs i Lofoten. Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie
Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk Ulysses et Otinus Unus & idem (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som Forsvunnet og En odyssé nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.
Nasjonalbiblioteket
9/5/2019 6:00:00 PM
View

Opprøreren. Leo Ajkic møter Amanda Delara
På grunn av smittevernregler er det et begrenset antall plasser, og alle må hente gratisbillett i forkant av arrangementer på nb.no. Amanda Delara ble kjent for alvor med en coverversjon av Karpes «Gunerius» i 2017. På coveret til den nye EP-en «Et lite stykke Norge» holder hun en rød paraply over Bjørnstjerne Bjørnson. Utgivelsen inneholder 23-åringens første egne låter på norsk, etter de engelskspråklige EP-ene «Rebel» og «Running Deep» og singler som «Soldiers» og «New Generation». Bjørnson skrev teksten til «Ja, vi elsker», men hva er det egentlig vi elsker ved Norge? Hva er viktige norske verdier, og hvordan blir de skapt, påvirket og bygd videre på? Leo Ajkic har ledet tv-programmer som «Flukt» og «Typen til», og han har blant annet mottatt Fritt Ords honnørpris. I 2020 møter han nordmenn med innvandrerbakgrunn til samtaler på Nasjonalbiblioteket om norsk kultur.
Nasjonalbiblioteket
9/25/2020 5:00:00 PM
View

Profesjonalismens tiår rekapitulert. Lunsjforedrag ved Ragnhild Brochmann
Hør kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann fortelle om estetikken fra det tjueførste århundre og hvordan vi elsker å forklare den nære fortiden som lukket, for slik å gjøre det trygt og behagelig å se på oss selv. Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Robert Rønning
Nasjonalbiblioteket
4/3/2020 8:51:46 AM
View

På menneskevis. Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement
Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2019 5:00:00 PM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Samlande salmar. Kari Veiteberg, Kari Bremnes og Alf Kjetil Walgermo
Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1687 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid. Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. I åra framover vil Nasjonalbiblioteket formidle utstillinga Opplyst til alle i Noreg. Vi går i djupna på enkeltobjekt i utstillinga, og løfter samstundes blikket mot offentlegheita og historiene om ho, før og no.
Nasjonalbiblioteket
9/15/2020 5:00:00 PM
View

Shakespeares historiske spill. Aage Storm Borchgrevink, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill. Dette er den fjerde og siste Shakespeare-samtalen med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten de historiske spillene er tragediene, komediene og lyrikken satt under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 8:06:33 AM
View

Shakespeares komedier. Kjersti Tveterås, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn. Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste? «Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare. Dette er den andre av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene og komediene settes Shakespeares lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:19:04 AM
View

Ulykke(lig). Levende brev
«Du vet vel at min søte lille Thorvald har forlatt meg.» Slik begynner et brev om en av de verst tenkelige ulykkene, det å miste sitt barn. Både dødsfall, sykdom, økonomisk ruin, ren uflaks og smått ublide skjebner finnes beskrevet i Nasjonalbibliotekets brevsamling. Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Arrangementet er en del av Oslo Kulturnatt.
Nasjonalbiblioteket
9/13/2019 5:00:00 PM
View

Veien mellom geografi og historie. Foredrag ved Peter Frankopan
I det kritikerroste storverket Silkeveiene. En ny verdenshistorie (2015) setter Peter Frankopan verdenshistorien i et nytt lys med Østen som dreiepunkt. Boka er en utforskning av kreftene som har ført til rikers vekst og fall, og varsler en ny æra i internasjonal stormaktspolitikk. Slik greier forfatteren også å vise den intime sammenhengen mellom historie og geografi. Frankopan makter å levendegjøre fortidens bevegelser, kontakter, rom og steder. Frankopan er professor i global historie ved Oxford University, der han også leder Senter for bysantinsk forskning. Han beskrives som vår tids «historie-rockestjerne». Foredraget holdes på engelsk.
Nasjonalbiblioteket
9/6/2019 5:00:00 PM
View

Wencke Mühleisen. Rabalder om overgangsalder
I dette foredraget snakkar Wencke Mühleisen høgt om det som kan vekke ubehag. Ho konfronterer dei kulturelle mytene om den aldrande kvinna, og med ny argumentasjon og nye perspektiv på overgangsalderen kritiserer ho alderisme, sexisme og kvinneforakt. Med bakgrunn i 70-åras personleg-politiske, feministiske erfaringar vil Mühleisen vise veg mot nye fridomar. Foredraget er spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimanfrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 2:11:26 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry