Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
1/4/2021 8:28:40 AM

Channel Videos

Arkivert: Frå bedehus til Afrika. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.
Nasjonalbiblioteket
5/9/2018 5:00:00 PM
View

Arkivert: Russisk revolusjon Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge
Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2017 6:00:00 PM
View

«Børnene ser gråblege ud». Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinalvæsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
10/9/2019 5:00:00 PM
View

«Guds skjønne døtre». Sigrid Undset og mellomallegorien som endra Noreg. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om denne kvelden. Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 12:50:09 PM
View

«Sangen har lysning». Dobbeltjubileum: Johan D. Behrens 200 år. Den norske Studentersangforening 175 år
Syttende mai hvert år lyder sang fra barn og voksne over hele landet. Ikke minst synges Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandssang «Ja, vi elsker dette landet», opprinnelig tonesatt for mannskor av hans fetter Rikard Nordraak. Under grunnlovsjubileet 1864 tonte sangen offentlig for første gang, fremført av Kristianias fremste mannssangforeninger. Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, førte an, og koret er fortsatt en sentral og en prisvinnende aktør i musikklivet. Koret ble stiftet i juni 1845 på initiativ av Johan Diederich Behrens (1820–90) som også ledet urfremføringen av «Ja, vi elsker dette landet». I år markeres hans 200-årsjubileum. I tillegg til å være en foregangsmann for norsk mannskorsang, ble Behrens en pioner innen skolesangundervisning og kirkesang. Foredrag ved Anne Jorunn Kydland, med musikkinnslag fra innspillinger med Den Norske Studentersangforening.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:22:54 AM
View

«Ugress». Samtale og boklansering
Med Liv Borgen, Andreas Viestad, Annechen Bahr Bugge og Andreas Liebe Delsett. Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» som gis ut av Nasjonalbiblioteket. Matskribent Andreas Viestad skriver for tiden på en bok om mat og historie, og sosiolog Annechen Bahr Bugge har spesialisert seg på og forsket på matvanene til det norske folk. Disse tre møter Andreas Liebe Delsett til en samtale om hva ugress er, og hvordan det er blitt brukt som både mat og medisin. Samtalen er filmet på Geitmyra. Boken «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» er i salg fra 16. april og kan kjøpes her: https://www.nb.no/samlingen/publikasjoner/ Bildekreditering: Utsnitt fra Emil Korsmos ugress-plansje nr. 37, Convolvulus Sepium L. (Strandvindel).
Nasjonalbiblioteket
4/22/2020 12:13:35 PM
View

Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla. Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen
Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk. Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Ingrid Pop Foto: Erlend Berge
Nasjonalbiblioteket
3/5/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre
For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale.
Nasjonalbiblioteket
9/19/2019 5:00:00 PM
View

Arkivert: kartet i verda og verda på kartet Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo med William Ginsberg, Benedicte Gamborg Briså og Thomas Reinertsen Berg
Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? Benedicte Gamborg Briså arbeider med Nasjonalbibliotekets kartsamling, som tel over 150 000 objekt, medan Thomas Reinertsen Berg har skrive ein internasjonal bestseljar om karthistoria.
Nasjonalbiblioteket
9/2/2019 5:00:00 PM
View

Barrierebrytaren. Dag O. Hessen om Kristine Bonnevie
I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.
Nasjonalbiblioteket
9/25/2018 5:00:00 PM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Bøkenes verden. Foredrag ved Tore Rem
Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie.
Nasjonalbiblioteket
9/21/2019 12:00:00 PM
View

Charleston i Grukkedalen. Musikkglede og rasisme
Afroamerikanske artister på norske scener. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Nasjonalbiblioteket
3/11/2019 6:00:00 PM
View

Den hellige geografiens historie Erling Sandmo om kart og religion
Middelalderens vestlige verdenskart var kristne. Det hellige land hadde en fremtredende plass, med Jerusalem som verdens sentrum. Dessuten inneholdt kartene tekster og illustrasjoner som viste hvordan nettopp dette landet hadde en særlig bibelsk geografi. Siden forandret kartene seg. De ble stadig mer nøyaktige og stilte ut stadig mer detaljert geografisk kunnskap: Verden var ikke lenger et fortryllet sted, der evigheten og miraklene eksisterte side om side med samtidens havner og storbyer. Kartet kom til å bli et bilde av den virkelige, fysiske verden slik den fantes her og nå. Men Det hellige land forble jo hellig, og ofte var det viktig å få frem nettopp dette, at dette landet også hadde en egen, skjult geografi. Hvordan skulle kartene vise dette? Hvilken plass skulle Gud ha på kartet? Erling Sandmo, leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter, forteller den hellige geografiens historie fra Middelalderen til våre dagers lærebøker i et stadig mer mangfoldig religionsfag. «Heele Iordenes kretz affmålningh lijk ett Klöffuerbladh». Andrea Gutterwitz, 1595. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
1/25/2020 1:00:00 PM
View

Den norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/19/2019 6:00:00 PM
View

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
4/9/2019 5:00:00 PM
View

En kvinnelig pioner. Sunniva Rose om Ellen Gleditsch
Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
6/6/2018 5:00:00 PM
View

En matematisk begavelse. Jo Røislien om Niels Henrik Abel
Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning i Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
4/17/2018 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Det spøker i operaen
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Alf van der Hagen om gjenferd, hekser og demoner gjennom 400 års operahistorie De døde har gått igjen på operascenen helt siden Evrydike nesten slapp ut av Hades i musikkhistoriens første opera Orfeo (1607). Redaktør og forfatter Alf van der Hagen har lett etter spøkelser, hekser og demoner i operaer av Monteverdi, Cavalli, Charpentier, Purcell, Händel, Mozart, Weber, Bellini, Wagner, Verdi, Offenbach, Moniuszko, Rubinstein, Tsjaikovskij, Boito, Janacek, Debussy, Prokofiev, Menotti, Britten, Glass, Corigliano, Saariaho og Hosokawa. Foredraget ledsages av musikkutdrag og videoklipp. Arrangementet er det første i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
9/28/2020 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Kunnskapens historie – og ukunnskapens
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Johan Östling om kunnskapshistorie Hva har mennesket visst opp gjennom historien? Og hva har det ikke visst? Det er to grunnleggende spørsmål i kunnskapshistorien. Som felt er kunnskapshistorie nytt og dynamisk; internasjonalt har det vokst fram det siste desenniet. Det er et sjenerøst og vidtfavnende intellektuelt foretak som knapt kjenner noen grenser – ikke i tid, ikke i rom, ikke i tanke. Erling Sandmo var en skandinavisk kunnskapshistorisk pioner. Her kunne hans belesthet, nysgjerrighet og genuine fascinasjon for fortiden komme til sin fulle rett. Arrangementet er det tredje i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
10/19/2020 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Urbane hjemsøkelser. Helge Jordheim om Berlin – englenes og spøkelsenes by
Den tyske hovedstaden Berlin er et hjemsøkt landskap. To totalitære regimer har satt sine spor. Selv om byen har fått et nytt sentrum, lever gamle bygninger og byrom videre, som spøkelser og gjenferd. Sterkest lever nok gjenferdet av muren, i hodet og på gamle kart, men også som et gjenoppbygd ingenmannsland. Like i nærheten har det bortsprengte Hohenzollern-slottet blitt rekonstruert for å drive ut gjenferdet etter DDRs Palast der Republik. Uten særlig hell, kan det virke som. Også mennesker går igjen i Berlins gater, kjente og ukjente, i granitt og bronse eller som nesten usynlige skygger. Av og til tar de turen inn på Gemäldegalerie og avlegger bildene av de gamle mestere et besøk, til Erlings store glede. Berlins spøkelser har også fått sin egen film, Wim Wenders’ Der Himmel über Berlin (1987), som han skrev sammen med Peter Handke. For en stakket stund får spøkelsene ikle seg vinger og bli engler, historiens engler, som vandrer rundt i ruinene etter verdenskriger og totalitarisme og samler opp restene.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2020 6:00:00 PM
View

Et lesende fellesskap. Trygve Riiser Gundersen
Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. Arrangementet er del av programmet knyttet til utstillingen «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år.»
Nasjonalbiblioteket
10/12/2019 12:00:00 PM
View

Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905
1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII? Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Jan Haug Foto: Theodor Finne, ukjent årstall. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
3/7/2020 1:00:00 PM
View

Fra Babylon til Bergen. Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 6:00:00 PM
View

Fra støv til digitale gullkorn. Plateselskapet Dust-to-Digital
Fra sprakende gospelinnspillinger til glemt kambodsjansk 60-tallsrock. Plateselskapet Dust-to-Digital gjør musikk fra støvete arkiver tilgjengelig gjennom plate-, film- og bokutgivelser. Utallige timer med research ligger bak, men selskapet er også berømt for måten de presenterer innholdet på. Med omfangsrike booklets og forseggjorte innpakninger har utgivelsene blitt til ettertraktede samleobjekter. Lance Ledbetter fra det prisbelønte selskapet kommer nå til Nasjonalbiblioteket for å snakke om hvordan de stadig gjør støvete lydopptak om til digitale gullkorn. DJ, platesamler og musikkformidler Kent Horne er kveldens ordstyrer. Horne har spilt plater på klubber, festivaler og radio siden midten av 90-tallet, og er kjent for sine usedvanlige legeringer av sjangre på kryss og tvers av musikkhistorien i DJ-settene sine. Han er dessuten vertskap for albumlytteklubben Classic Album Sundays i Oslo.
Nasjonalbiblioteket
10/25/2018 5:00:00 PM
View

Frå utopi til dystopi Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett
Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter. Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgenbladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Francesca Leonardi
Nasjonalbiblioteket
3/9/2020 6:00:00 PM
View

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv
Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale.
Nasjonalbiblioteket
1/14/2019 6:00:00 PM
View

Hendinga: 9. april.
Det tyske lynangrepet på Noreg den 9. april 1940 var det første integrerte luft-, sjø- og landangrepet under éin kommando i historia, men ikkje alt gjekk etter planen. Senkinga av kryssaren Blücher ved Oscarsborg gjorde at kong Haakon og regjeringa slapp unna, noko som fekk store konsekvensar for Noreg under okkupasjonsåra. Etter krigen sa ein «aldri meir 9. april», og for forsvaret har konsekvensane halde fram heilt opp til vår eiga tid. Forfattar Alf R. Jacobsen, professor i statsvitskap Janne Haaland Matlary og professor i historie Ole Kristian Grimnes diskuterer hendinga som førte den andre verdskrigen til Noreg, i samtale med historikar og direktør for HL-senteret Guri Hjeltnes. Under vignetten «Hendinga» går Nasjonalbiblioteket inn i storhendingar i noregshistoria. Kva slags ringverknader skapte dei, og kvifor held nokre hendingar fram med å verke langt utover si tid? Ein dramatisk protokoll frå Oscarsborg festning, natta og morgonen den 9. april kan du sjå her (via Riksarkivet): https://media.digitalarkivet.no/view/105095/13 Digitalt arrangement. Samtalen er spelt inn via deltakarane sine datamaskinar heimefrå. Foto: Tyske soldater på Karl Johan 9. april 1940. Utgiver: Henriksen & Steen
Nasjonalbiblioteket
4/9/2020 5:00:00 PM
View

Inger Merete Hobbelstad. Musketerene og meg
Hør forfatter og litteraturviter Inger Merete Hobbelstad fortelle om Alexandre Dumas’ eventyr De tre musketerer, som for mange norske lesere har vært et tidlig møte med verdenslitteraturen. Treffer den fortsatt lesere i dag? Hva skjer når vi slutter å lese de klassiske røverhistoriene? Les boka på nb.no (flere utgaver og oversettelser tilgjengelig): https://www.nb.no/search?q=%22De%20tre%20musketerer%22&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/20/2020 12:28:52 PM
View

Jon Christensen: Ener’n. Foredrag ved Audun Vinger.
Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat. Foto: Marthe Vee
Nasjonalbiblioteket
4/4/2020 12:13:00 PM
View

Kartets spor. Lars Saabye Christensen, Janne Stigen Drangsholt og Erling Sandmo
Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.
Nasjonalbiblioteket
12/11/2019 6:00:00 PM
View

Krig og fysisk kjærlighet. Lunsjforedrag ved Liv Gulbrandsen
Når ting raser rundt oss og vi kanskje mister perspektivet litt, ser vi gjerne mot fortiden etter fast grunn. Denne dagen tar forfatter Liv Gulbrandsen oss tilbake til flere tusen år før vår tidsregning og forteller om hymnene til Inanna – den sumeriske gudinnen for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Myten om hennes nedstigning til underverdenen finner vi igjen i litterære tradisjoner over hele verden. Gulbrandsen er kjent for sine feministiske gjenfortellinger av litterære verk. Nå spør hun hva vi kan lære av flere tusen år gamle fortellinger om fruktbarhet, kjønn og krigersk hevngjerrighet. Les mer om Inanna og hymnene til henne blant annet i boka Inanna. Himmelen og Jordens Dronning (til norsk ved Terje Johanssen, Gyldendal 2000) på nb.no: https://www.nb.no/items/ee016b3e72eb6e8f24087ea3487b859b?page=0&searchText=inanna Foredraget spiltes inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 1:24:14 PM
View

Kvinnelige forbrytere i strafferettshistorien. Aina Basso, May-Len Skilbrei, Frode Sulland og Line Norman Hjorth
Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth. Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Bildekreditering: Edvard Munchs maleri Pleiemødre i lagmannsretten. Bildet er hentet fra Photo section, Munchmuseet (CC BY 4.0).
Nasjonalbiblioteket
5/27/2020 9:39:32 AM
View

Levende brev - Kriser og katastrofer fra arkivet
Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Anne Krigsvoll og Henrik Rafaelsen levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden, akkompagnert av Stein Torleif Bjella. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur.
Nasjonalbiblioteket
1/18/2018 6:00:00 PM
View

Med nasen i vêret. Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes
Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.
Nasjonalbiblioteket
5/30/2018 5:00:00 PM
View

Mennesket vs. maskin. Kunstig intelligens i fiksjon og framtid (på engelsk)
Skynet, Matrix, Ultron, Eradicator, Cylons, HAL 9000. Mengda kunstige intelligensar i populærkulturen si historie fortel noko om kor lenge, og kor djupt, vi har late oss fascinere av å skape liv som liknar oss sjølve. Kva seier desse forteljingane oss om skilnaden mellom mennesket og maskina? Og kva skjer om robotane vi skaper, vert smartare enn oss? I boka In Our Own Image søker vitskapsformidlar og kunstig intelligens-ekspert George Zarkadakis etter svara i alt frå gamle myter, via Frankenstein til Blade Runner, og han argumenterer for at vi er på veg inn i ein ny industriell revolusjon. Kanskje er den største faren med kunstig intelligens at den skal ta frå oss det som gjer oss menneskelege? Forfattar og journalist Bår Stenvik skriv om kunstig intelligens i mellom anna sin kritikarroste roman Informasjonen. No møter han Zarkadakis, som er ein av innleiarane ved AI-konferansen «Fantastic Futures», til samtale.
Nasjonalbiblioteket
12/4/2018 6:00:00 PM
View

Min kilde: Margretevisa. Tore Skeie og Ola Innset
(Fremføringen til Øyonn Groven Myhren er dessverre ikke tilgjengelig for avspilling.) I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
12/3/2019 6:00:00 PM
View

Naboskap og fiendskap. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar. Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap? Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 10:19:18 AM
View

Norsk films førstekvinne. Toril Moi om Edith Carlmar
Døden er et kjærtegn (1949) var Edith Carlmars debut, og det var den første spillefilmen regissert av en kvinne i Norge. Filmen høstet strålende kritikker, men skapte også kontrovers med sine visuelle erotiske skildringer. I løpet av det neste tiåret fulgte Carlmar opp med ytterligere ni filmer, deriblant Aldri annet enn bråk (1954) og Fjols til fjells (1957). Hva var Carlmar opptatt av i sitt kunstneriske virke? Hvordan oppleves hennes filmer for publikum i dag? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket, Toril Moi, løfter frem Edith Carlmars filmer i lys av 1950-årenes Norge og vår egen samtid.
Nasjonalbiblioteket
6/11/2018 5:00:00 PM
View

Odyssevs i Lofoten. Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie
Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk Ulysses et Otinus Unus & idem (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som Forsvunnet og En odyssé nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.
Nasjonalbiblioteket
9/5/2019 6:00:00 PM
View

Oskar Braaten, dei castbergske barnelovene og meir enn tusen år med urettvise. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap – mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den same tematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, og inspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina. Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira. Les bøker om og av Oskar Braaten på nb.no: https://www.nb.no/search?q=oskar%20braaten&mediatype=b%C3%B8ker Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:41:43 AM
View

Profesjonalismens tiår rekapitulert. Lunsjforedrag ved Ragnhild Brochmann
Hør kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann fortelle om estetikken fra det tjueførste århundre og hvordan vi elsker å forklare den nære fortiden som lukket, for slik å gjøre det trygt og behagelig å se på oss selv. Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Robert Rønning
Nasjonalbiblioteket
4/3/2020 8:51:46 AM
View

På menneskevis. Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement
Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2019 5:00:00 PM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Shakespeares historiske spill. Aage Storm Borchgrevink, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill. Dette er den fjerde og siste Shakespeare-samtalen med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten de historiske spillene er tragediene, komediene og lyrikken satt under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 8:06:33 AM
View

Shakespeares komedier. Kjersti Tveterås, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn. Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste? «Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare. Dette er den andre av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene og komediene settes Shakespeares lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:19:04 AM
View

Shakespeares tragedier. Peer Perez Øian, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet, Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare. Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier (19. mai), lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/11/2020 7:53:22 AM
View

Sirkus! Lunsjforedrag ved Knut Nærum
Denne dagen forteller Knut Nærum om elefanter og løver, paljetter og strutsefjær, akrobatiske svev og umulige kunster. Gjennom gamle sirkusprogram og -plakater fra Nasjonalbibliotekets samling forteller han en historie om sirkus i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Agnete Brun
Nasjonalbiblioteket
3/27/2020 12:46:36 PM
View

Tore Rem. Jens Bjørneboe og det politiske
Hør forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken? Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikk
Nasjonalbiblioteket
3/20/2020 2:03:13 PM
View

Wencke Mühleisen. Rabalder om overgangsalder
I dette foredraget snakkar Wencke Mühleisen høgt om det som kan vekke ubehag. Ho konfronterer dei kulturelle mytene om den aldrande kvinna, og med ny argumentasjon og nye perspektiv på overgangsalderen kritiserer ho alderisme, sexisme og kvinneforakt. Med bakgrunn i 70-åras personleg-politiske, feministiske erfaringar vil Mühleisen vise veg mot nye fridomar. Foredraget er spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimanfrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 2:11:26 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry