Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
7/2/2020 11:44:51 AM

Channel Videos

Arkivert: Frå bedehus til Afrika. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.
Nasjonalbiblioteket
5/9/2018 5:00:00 PM
View

Arkivert: Russisk revolusjon Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge
Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2017 6:00:00 PM
View

Dickie Dick Dickens-variasjoner - Musikk av Erlend Skomsvoll (urfremføring)
Over 50 år etter at Rolf og Alexandra Beckers berømte kriminalsatire, Dickie Dick Dickens, ble sendt på norsk radio for første gang, er det duket for en radioteaterhistorisk begivenhet. Basert på hørespillet med musikk av Maj og Gunnar Sønstevold, har komponist Erlend Skomsvoll bearbeidet, gjentolket, orkestrert, rekomponert og komponert ny musikk for to trompeter, horn, basun, tuba, forteller og gong. Musikken urfremføres av NyNorsk messingkvintett og skuespiller Ivar Nergaard. Arrangementet er det siste i Nasjonalbibliotekets serie om Maj Sønstevold i forbindelse med hennes 100-årsjubileum.
Nasjonalbiblioteket
12/8/2017 6:00:00 PM
View

«Børnene ser gråblege ud». Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinalvæsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
10/9/2019 5:00:00 PM
View

Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla. Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen
Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk. Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Ingrid Pop Foto: Erlend Berge
Nasjonalbiblioteket
3/5/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Alexander Kielland. Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Tore Rem
Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster.
Nasjonalbiblioteket
3/12/2018 6:00:00 PM
View

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid Marius Wulfsberg og Aslak Sira Myhre
«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.» Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene. Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under koleraepidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. Camilla Collett ca. 1860–1861. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
2/6/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Kart Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Benedicte Briså
Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss.
Nasjonalbiblioteket
9/8/2017 4:00:00 PM
View

Arkivert: kartet i verda og verda på kartet Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo med William Ginsberg, Benedicte Gamborg Briså og Thomas Reinertsen Berg
Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? Benedicte Gamborg Briså arbeider med Nasjonalbibliotekets kartsamling, som tel over 150 000 objekt, medan Thomas Reinertsen Berg har skrive ein internasjonal bestseljar om karthistoria.
Nasjonalbiblioteket
9/2/2019 5:00:00 PM
View

Barrierebrytaren. Dag O. Hessen om Kristine Bonnevie
I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.
Nasjonalbiblioteket
9/25/2018 5:00:00 PM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Bøkenes verden. Foredrag ved Tore Rem
Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie.
Nasjonalbiblioteket
9/21/2019 12:00:00 PM
View

Charleston i Grukkedalen. Musikkglede og rasisme
Afroamerikanske artister på norske scener. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Nasjonalbiblioteket
3/11/2019 6:00:00 PM
View

Den beste gåva. Høgtlesing med Linn Ullmann, Erlend Loe, Gunnar Stålsett og Liv Gulbrandsen
Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Kvifor er dette den beste gåva å få? Ta med deg ein ven eller strikketøyet, og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre.
Nasjonalbiblioteket
12/7/2019 1:00:00 PM
View

Den norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/19/2019 6:00:00 PM
View

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
4/9/2019 5:00:00 PM
View

En glemt norsk komponist? Halfdan Jebe i 150 år: Konsert og kåseri
Halfdan Jebe (1868–1937) var student i Leipzig og Berlin, fiolinist i Paris, eventyrer i Asia og Amerika og professor ved musikkonservatoriet i Mérida (Mexico). Nasjonalbibliotekets store samling av Jebes musikkmanuskripter vitner dessuten om en genuin interesse for mayakulturen. Filmjournalist og TV-produsent Sverre Krüger og språkviter Olaf Husby fascineres av glemte skikkelser som Jebe og gir innblikk i hans liv. Dirigent Terje Boye Hansen kommenterer en Jebe-opera. Musikk ved Geir Inge Lotsberg (fiolin), Svein Erik Sagbråten (sang) og Stian Alexander Olsen (klaver).
Nasjonalbiblioteket
10/10/2018 5:00:00 PM
View

En matematisk begavelse. Jo Røislien om Niels Henrik Abel
Allerede som 22-åring trådte Niels Henrik Abel (1802–1829) inn i de store matematikeres rekker med en liten avhandling som han lot trykke privat. Her beviste han at femtegradsligninger ikke generelt kan løses ved rottegnsuttrykk. Videre rakk Abel, før han døde av tuberkulose som 27-åring, å utføre arbeider om algebraiske ligningers teori, uendelige rekkers teori og elliptiske funksjoners teori, og han er dessuten kjent for det abelske addisjonsteorem, om integraler av algebraiske funksjoner. Jo Røislien er matematiker og professor i medisinsk statistikk, forsker og forfatter. Han har fått priser for sin formidling av kompliserte vitenskapelige emner til et stort publikum, og nå tar han for seg Abels liv og banebrytende matematiske forskning i Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
4/17/2018 5:00:00 PM
View

Et lesende fellesskap. Trygve Riiser Gundersen
Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. Arrangementet er del av programmet knyttet til utstillingen «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år.»
Nasjonalbiblioteket
10/12/2019 12:00:00 PM
View

Falske tilståelser. Sætre, Rachlew, Grøndahl og Helmich Pedersen
I straffesaker blir tilståelsen ofte kalt «bevisets dronning», men hvor sikre kan vi være på at den faktisk stemmer? Hva er det som får folk til å tilstå forbrytelser de ikke er skyldige i? Det mangler ikke på kontroversielle tilståelser i norsk strafferettshistorie, og forfatter Simen Sætre, avhørsekspert Asbjørn Rachlew og advokat Cathrine Grøndahl diskuterer hva som kjennetegner falske tilståelser, og hvilken rolle de historisk sett har spilt i rettssalen og samfunnet. Samtalen ledes av Frode Helmich Pedersen. Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Fotokreditering: Grøndahl: Gyldendal. Rachlew: Privat. Sætre: Marte Garmann/J.M. Stenersens forlag. Helmich Pedersen: UiB.
Nasjonalbiblioteket
5/6/2020 9:25:42 AM
View

Finn Ludt 100 år. Fagseminar og konsert
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi I november 2018 ville komponisten, pianisten og musikkritikeren Finn Ludt (1918–1992) fylt 100 år. I den anledning arrangerer Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi, et fagseminar for å hedre og vise bredden i Ludts kunstnervirke. Finn Ludt var utdannet pianist og komponist ved Musikkonservatoriet i Bergen, med videre studier i Oslo. Han tonesatte et utall dikt og visetekster, og mange er som klassikere å regne innen norsk populærmusikk. I tillegg komponerte han musikk til en rekke musikaler, bl.a. Det Norske Teatrets oppsetning av Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han var musikkritiker i Morgenbladet, og var involvert i over 50 av Nationaltheatrets oppsetninger. Leder i Norsk viseakademi, Lars Klevstrand introduserer musikeren og komponisten Finn Ludt før Per Ole Hagen fra Universitetet i Oslo snakker om Ludt i det politiske teatret. Njål Sparbo foredrar om romansekomponisten Finn Ludt før det legges opp til en samtale om Finn Ludt og teatret med Barthold Halle, Tone Danielsen og Per Chr. Revholt. Det blir musikalske innslag underveis, og seminaret avsluttes med en timelang konsert med Klevstrand, Lena Kristin Ellingsen, Arild Andersen og Jørn Øien.
Nasjonalbiblioteket
11/7/2018 12:00:00 PM
View

Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905
1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII? Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Jan Haug Foto: Theodor Finne, ukjent årstall. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
3/7/2020 1:00:00 PM
View

Fortidas folkelesnad Olaug Nilssen om Anne-Cath. Vestly
«Mormor og dei åtte ungane. Kvifor appellerer denne familien med to store, åtte små og ein lastebil, til mine barn med ein familie på to store, tre små og ein el-bil?» Olaug Nilssen har lese Anne-Cath. Vestly med eit friskt og kritisk blikk. Kan vi verkeleg tru på lykka i familien med dei åtte ungane, så fattige som dei er? Finst det noko i desse bøkene som barna i dag kan kjenne seg igjen i? Under fana «Fortidas folkelesnad» inviterer Nasjonalbiblioteket til eit møte mellom ein lesar av i dag og ein forfattarskap av eldre årgang, som i si tid var utbreidd og tonegjevande, men som ikkje lenger blir like mykje lest. Har bøkene framleis appell? ANNE-CATH. VESTLY 100 ÅR I 2020 markerer Nasjonalbiblioteket 100-årsjubileet til Anne-Cath. Vestly. En stemme og et forfatterskap som samlet barn og voksne i norsk etterkrigstid. Gjennom både å løfte fram bøkene hennes og å vise radio-, tv-, og filmmateriale, vil vi peke på hvordan Vestly skrev fram et helhetlig litterært univers. Karakterene hennes møtes, noen ganger som hovedpersoner, andre ganger som bifigurer. Stedene og miljøene, som drabantbyen Tirilltoppen, tett- stedet Gampetreff, småbyen Bessby og huset i skogen, utgjør en felles geografisk ramme på tvers av fortellinger og bokserier. Fra 13. februar kan du gjenoppleve Vestlys litterære verden i Nasjonalbiblioteket. Anne Kristin Lande gir en omvisning i presentasjonen av Vestlys forfatterskap kl. 18, før arrangementet. Foto: Bent R. Synnevåg Foto: Rigmor Dahl Delphin / Oslo museum
Nasjonalbiblioteket
2/13/2020 6:00:00 PM
View

Fra Babylon til Bergen. Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 6:00:00 PM
View

Fra Jaffna til rådhuset Leo Ajkic møter Kamzy Gunaratnam
Kamzy Gunaratnam kom til Norge fra Sri Lanka i 1991. Familien planla egentlig å reise tilbake til hjemlandet etter krigen. Norge var ikke deres land, tenkte de. Men i 2015 ble Gunaratnam valgt til Oslos varaordfører. Jenta som gikk på tamilsk skole og kun deltok på tamilske fritidsaktiviteter i barndommen, ledet 17. mai-komiteen i fjor og er en av hovedstadens øverste ledere. Gunaratnam har møtt både gode og dårlige sider av Norge på sin vei fra Jaffna, via Rødtvet, til Oslo rådhus. Nå møter hun Leo Ajkic for å snakke om sitt møte med Norge, hva norsk kultur er og hvordan man blir en del av den. Leo Ajkic har vært programleder for tv-programmer som Flukt og Typen til, og har blant annet mottatt Fritt Ords honnørpris. Gjennom 2020 møter han nordmenn med innvandrerbakgrunn til samtaler på Nasjonalbiblioteket. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Oslo kommune / Sturlason Foto: Tom Øverlie / NRK P3
Nasjonalbiblioteket
3/4/2020 6:00:00 PM
View

Frå utopi til dystopi Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett
Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter. Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgenbladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Francesca Leonardi
Nasjonalbiblioteket
3/9/2020 6:00:00 PM
View

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv
Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale.
Nasjonalbiblioteket
1/14/2019 6:00:00 PM
View

Hemn. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Hemn var eit heilt sentralt instrument for konfliktløysing etter norsk rett fram til landslova av 1274. Det fanst ikkje bare ein rett til å ta hemn i ein del situasjonar, men òg ei plikt. Retten og plikta til hemn var ikkje individuell, men låg på ætta. Ættehemn blei endeleg avskaffa i 1274, men gjennom fredløyse kom hemn framleis til å spele ei rolle i konfliktløysingssystemet, og vart ikkje formelt avskaffa før 1842. Bildetekst: Ms.4° 1 Magnus Lagabøters landslov, Gulatingsversjonen
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 7:49:32 AM
View

Hurtigkirurgi og bartskjerar, morfinsprøyter og etergass. Egil A. Fors
Om smertemedisinen si historie i Noreg. Smertemedisinen si historie er ei kompleks forteljing. Alt frå uheldige astrologiske konstellasjonar til trolldom og demonar har blitt gjevne som forklaring på smerte. Samstundes har smerta også blitt sett på som både karakterbyggjande og essensiell for å bli frisk. Lenge fanst der lite lindrande behandling, men mykje har blitt testa: alt frå reinsdyrurin og beverkjertlar – til morfin. Egil A. Fors er professor dr.med. i allmennmedisin ved NTNU, smertelege og spesialist i psykiatri, leiar av Norsk forening for smertemedisin og overlege i smerterehabilitering ved Coperiosenteret i Trondheim. Han skriv om smerte i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/6/2019 6:00:00 PM
View

Identitetens kriser. Julia Kristeva og Finn Skårderud
Arrangør: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon», hvor Kristeva deltar på konferansen «Cultural Crossings of Care» ved Universitetet i Oslo 26. og 27. oktober.
Nasjonalbiblioteket
10/27/2018 2:00:00 PM
View

Kartets spor. Lars Saabye Christensen, Janne Stigen Drangsholt og Erling Sandmo
Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.
Nasjonalbiblioteket
12/11/2019 6:00:00 PM
View

Klingende geografi. Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe. Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 6:00:00 PM
View

Kvinnelige forbrytere i strafferettshistorien. Aina Basso, May-Len Skilbrei, Frode Sulland og Line Norman Hjorth
Den såkalte englemakersaken slo ned som en bombe i Kristiania i 1900, da seks kvinner ble tiltalt for å ha drept mer enn tjue småbarn som var i deres pleie. Fattiglovene fra 1845 gjorde at foreldreløse barn ble «bortakkordert» etter regelrette anbudsrunder. Drapene ble ansett som vinningskriminalitet, men kvinnene ble også sett på som omsorgsforbrytere. Med utgangspunkt i englemakersaken og andre norske straffesaker, diskuterer forfatter Aina Basso, kriminolog May-Len Skilbrei og advokat Frode Sulland kvinnelige forbrytere gjennom historien. Hva slags forbrytelser dømmes kvinner for, hvordan har blikket på kvinnen som forbryter endret seg, og hvorfor er det egentlig så få kvinnelige forbrytere? Samtalen ledes av Line Norman Hjorth. Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss. Bildekreditering: Edvard Munchs maleri Pleiemødre i lagmannsretten. Bildet er hentet fra Photo section, Munchmuseet (CC BY 4.0).
Nasjonalbiblioteket
5/27/2020 9:39:32 AM
View

Kyborgane kjem. Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforsking
Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell med boka Lystens pioner, om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Samtala leiast av nettjournalist ved Nasjonalbiblioteket Frid Kvalpskarmo Hansen.
Nasjonalbiblioteket
3/21/2019 6:00:00 PM
View

Lagabøtes landslov. Føredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Magnus Lagabøtes landslov av 1274 var den tredje riksdekkjande lovboka som blei laga i Europa i mellomalderen, og den første som blei ein suksess, idet ho blei brukt i praksis. Suksessen kjem i stor grad av at rettssystemet etter landslova var basert på ein idé om eit offentleg rom der lov, rettferd og nåde blei diskutert i møtet mellom sentralmakt og lokal styringsdeltaking. Systemet stod ved lag i over 500 år og var viktig for å konstituere eit deltakingsmedvit som framleis står sterkt i den norske rettskulturen. Rettshistorieprofessor Jørn Øyrehagen Sunde fortel om kva landslova eigentleg inneheld, og korleis ho endra Noreg i samtida og for all ettertid. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Elisabeth K. Akselvoll
Nasjonalbiblioteket
2/29/2020 1:00:00 PM
View

Leo Ajkic møter Arif
Arif Salum har mor fra Zanzibar, men er født og oppvokst i Norge. De siste årene har hans hensynsløst ærlige rap-låter tatt både kritikere og lyttere med storm, og i dag er han en av Norges mest populære artister med spellemannspriser og kritikerros på lomma. Hans siste album, Arif i Waanderland, ble omtalt som «et flerkulturelt eventyr» i Dagbladet, og han rapper både om oppveksten og morens tøffe møte med landet i nord. Nå kommer han til Nasjonalbiblioteket for å snakke med Leo Ajkic om hva norsk kultur er og hvordan man blir en del av den. Leo Ajkic har ledet tv-programmer som «Flukt» og «Typen til», og han har blant annet mottatt Fritt Ords honnørpris. I 2020 møter han nordmenn med innvandrerbakgrunn til samtaler på Nasjonalbiblioteket. Bildekreditering: Pressefoto
Nasjonalbiblioteket
5/27/2020 11:39:06 AM
View

Leo Ajkic møter Yousef Hadaoui
Yousef Hadaoui ble født i Marokko, men er oppvokst på Bøler i Oslo. I en årrekke har han tullet med og om nordmenn i tv-programmer som «Svart humor» og «Satiriks». Han har vunnet Oslo bys kunstnerpris, og i fjor ga han ut boka Pappa elsker Fleksnes, en ærlig og selvutleveredende biografi med et skråblikk på det «typisk norske». Etter flere år i rampelyset har Yousef fått mange fans, men han har også vært gjennom sin andel kontroverser. Nå kommer han til Nasjonalbiblioteket for å snakke med Leo Ajkic om hva norsk kultur er, og hvordan man blir en del av den. Hva er norsk kultur og hvordan blir man en del av den? Gjennom fem arrangementer i 2020 skal Leo Ajkic møte nordmenn med innvandrerbakgrunn for å snakke om deres møte med Norge: artister, politikere, forfattere og andre som preger kulturlivet og offentligheten i dag, og som kommer til å bli en del av vår felles kulturhistorie. Foto: Sondre Kvarv Skjenneberg
Nasjonalbiblioteket
4/23/2020 9:52:56 AM
View

Levande brev. Reiser frå arkivet
Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Forfattar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. I arrangementet «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Fyrst tok vi kjærleiken, deretter katastrofen. Denne gongen er det reisa som står for tur.
Nasjonalbiblioteket
6/4/2019 5:00:00 PM
View

Levande brev: Kamp Kari Slaatsveen, Gisken Armand, Bjørn Skagestad, og Petter Winther
Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempar for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema. Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden. Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur. Foto: Det Norske Teatret Foto: Marius Hauge Foto: Øyvind Eide
Nasjonalbiblioteket
2/20/2020 6:00:00 PM
View

Levende brev - Kjærlighet fra arkivet
«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Gisken Armand, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller de vakreste kjærlighetslåtene hun kjenner. I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten.
Nasjonalbiblioteket
9/1/2017 6:00:00 PM
View

Med nasen i vêret. Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes
Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.
Nasjonalbiblioteket
5/30/2018 5:00:00 PM
View

Mennesket vs. maskin. Kunstig intelligens i fiksjon og framtid (på engelsk)
Skynet, Matrix, Ultron, Eradicator, Cylons, HAL 9000. Mengda kunstige intelligensar i populærkulturen si historie fortel noko om kor lenge, og kor djupt, vi har late oss fascinere av å skape liv som liknar oss sjølve. Kva seier desse forteljingane oss om skilnaden mellom mennesket og maskina? Og kva skjer om robotane vi skaper, vert smartare enn oss? I boka In Our Own Image søker vitskapsformidlar og kunstig intelligens-ekspert George Zarkadakis etter svara i alt frå gamle myter, via Frankenstein til Blade Runner, og han argumenterer for at vi er på veg inn i ein ny industriell revolusjon. Kanskje er den største faren med kunstig intelligens at den skal ta frå oss det som gjer oss menneskelege? Forfattar og journalist Bår Stenvik skriv om kunstig intelligens i mellom anna sin kritikarroste roman Informasjonen. No møter han Zarkadakis, som er ein av innleiarane ved AI-konferansen «Fantastic Futures», til samtale.
Nasjonalbiblioteket
12/4/2018 6:00:00 PM
View

Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker. Eivind Thomassen og Ola Innset
Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden. Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge. Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0
Nasjonalbiblioteket
5/7/2020 9:51:40 AM
View

Min kilde: Margretevisa. Tore Skeie og Ola Innset
(Fremføringen til Øyonn Groven Myhren er dessverre ikke tilgjengelig for avspilling.) I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
12/3/2019 6:00:00 PM
View

Må romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp»
Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessorog forsker II ved Nasjonal-biblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet.
Nasjonalbiblioteket
5/22/2017 5:00:00 PM
View

Odyssevs i Lofoten. Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie
Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk Ulysses et Otinus Unus & idem (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som Forsvunnet og En odyssé nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.
Nasjonalbiblioteket
9/5/2019 6:00:00 PM
View

På menneskevis. Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement
Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2019 5:00:00 PM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Shakespeares tragedier. Peer Perez Øian, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet, Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare. Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier (19. mai), lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/11/2020 7:53:22 AM
View

Slik jeg husker det. Kim Friele i samtale med Ida Berntsen
«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det».
Nasjonalbiblioteket
5/13/2019 5:00:00 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry