Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
6/18/2021 1:21:21 PM

Channel Videos

«Børnene ser gråblege ud». Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinalvæsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
10/9/2019 5:00:00 PM
View

«Guds skjønne døtre». Sigrid Undset og mellomallegorien som endra Noreg. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om denne kvelden. Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 12:50:09 PM
View

«Ugress». Samtale og boklansering
Med Liv Borgen, Andreas Viestad, Annechen Bahr Bugge og Andreas Liebe Delsett. Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» som gis ut av Nasjonalbiblioteket. Matskribent Andreas Viestad skriver for tiden på en bok om mat og historie, og sosiolog Annechen Bahr Bugge har spesialisert seg på og forsket på matvanene til det norske folk. Disse tre møter Andreas Liebe Delsett til en samtale om hva ugress er, og hvordan det er blitt brukt som både mat og medisin. Samtalen er filmet på Geitmyra. Boken «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» er i salg fra 16. april og kan kjøpes her: https://www.nb.no/samlingen/publikasjoner/ Bildekreditering: Utsnitt fra Emil Korsmos ugress-plansje nr. 37, Convolvulus Sepium L. (Strandvindel).
Nasjonalbiblioteket
4/22/2020 12:13:35 PM
View

10-talet: Spanskesykja. Svenn-Erik Mamelund, Ole Georg Moseng og Siv Frøydis Berg
For litt over hundre år sida gikk verda inn i eit nytt tiår med spora etter katastrofen sterkt til stades: Spanskesykja mellom 1918 og 1920 har blitt løfta fram som ein av tidlegare tiders pandemier vi kan lære av, for å takle det som no står framfor oss. Men kva var spanskesykja, korleis ramma han Noreg og verda? Kva var forventingane før han slo ned? Fanst det tydlege klasseskilnader i kven som blei råka, og korleis så det norske helsevesenet ut på denne tida? Epidemiekspert Svenn-Erik Mamelund og professor i historie, Ole Georg Moseng, møter idéhistorikar og forskingsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket Siv Frøydis Berg til samtale. 2020 har vore eit dramatisk og djuptgripande år. Konsekvensane av covid-19-pandemien kjem vi til å ta med oss langt inn i det nye tiåret, slik 1920-åra også blei merkt av spanskesykja (1918–1920). I haustens serie «Tiår for tiår» begynner vi med nettopp spanskesykja og ser så nærare på dei neste tiåra fram til i dag gjennom arrangement og digitalt innhald med materiale frå Nasjonalbibliotekets rikhaldige samling. Kva har prega oss? Kva har vi lest, lytta til, lært av – og kva har vi gløymt?
Nasjonalbiblioteket
8/27/2020 5:00:00 PM
View

40-tallet: Husmødre i krig og fred. Iselin Theien, Alice Furu og Linn Stalsberg
Da freden kom i 1945, ble husmødrene hyllet for sin krigsinnsats. Idealet om den hardtarbeidende husmoren var et moderniseringsprosjekt fra slutten av 1800-tallet, og i etterkrigstida ble disse kjønnsrollene sementert. Med store barnekull ble byggingen av et sosialdemokratisk Norge en kjønnsdelt affære. Men hvilke følger fikk det for kvinnene? Historiker Iselin Theien møter forfatter Alice Furu i en samtale ledet av Linn Stalsberg. 2020 har vært et dramatisk og dyptgripende år. Konsekvensene av covid-19-pandemien kommer vi til å ta med oss langt inn i det nye tiåret, slik 1920-tallet også ble merket av spanskesyken (1918–1920). I høstens serie «Tiår for tiår» begynner vi med nettopp spanskesyken og ser så nærmere på de neste tiårene frem til i dag gjennom arrangementer og digitalt innhold med materiale fra Nasjonalbibliotekets rikholdige samling. Hva har preget oss? Hva har vi lest, lyttet til, lært av – og hva har vi glemt?
Nasjonalbiblioteket
9/22/2020 5:00:00 PM
View

Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla. Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen
Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk. Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Ingrid Pop Foto: Erlend Berge
Nasjonalbiblioteket
3/5/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Alexander Kielland. Aslak Sira Myhre, Erling Sandmo og Tore Rem
Lapsete livsnyter, selskapsløve og aristokrat, og forfatteren bak de skarpeste skildringene av klasseskiller og sosiale skjevheter i norsk litteratur. Alexander Kiellands romaner tegner opp konflikten mellom den gamle tids verdier og konvensjoner, og det moderne samfunnet på slutten av 1800-tallet: tidens mest berømte levemann var også dens fremste kritiker. I vinterens to «Arkivert»-arrangementer leter Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo i Nasjonalbibliotekets samling etter spor av fin de siècle – overgangen fra den gamle til den nye tid. Litteraturprofessor Tore Rem har skrevet om Kielland og hans krets i boken Forfatterens strategier, og nå møtes de tre til samtale om århundreskiftet og kiellandske kontraster.
Nasjonalbiblioteket
3/12/2018 6:00:00 PM
View

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid Marius Wulfsberg og Aslak Sira Myhre
«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.» Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene. Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under koleraepidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. Camilla Collett ca. 1860–1861. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
2/6/2020 6:00:00 PM
View

Blodklubb, fluesneller og besteforeldre. Lunsjforedrag ved Kari Slaatsveen
Denne dagen forteller programleder Kari Slaatsveen om dem som kom før oss, før vår generasjon og før foreldrene våre. Om dem som ble født før den første krigen, og syklet tre mil etter ferske egg under den andre. De som gikk saktere mens vi løp fortere, som kom fra en tid langt borte. Besteforeldrene. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:45:58 AM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Bøkenes verden. Foredrag ved Tore Rem
Hva er bøkenes historie? Før boka møter leseren, går den fra forfatter til forlegger, til designer og trykkeri, til presse og bokhandel. I bøkenes egen verden formes bokas fysiske uttrykk, og tekster plasseres i ulike sosiale kretsløp. Hvordan har denne verdenen sett ut til ulike tider gjennom historien, og hva betyr den for måten vi leser på, og bøkenes rolle i samfunnet? Det var blant spørsmålene den amerikanske professoren Robert Darnton forsøkte å besvare da han i 1982 markerte starten på «den nye vendingen» i bokhistorisk forskning. Men hva var dette nye? Forfatter og litteraturprofessor Tore Rem har tidligere skrevet om Alexander Kielland, Henrik Ibsen og en rekke andre med et bokhistorisk blikk. Nå tar han oss gjennom noen av de ulike vendingene i bøkenes mangfoldige historie.
Nasjonalbiblioteket
9/21/2019 12:00:00 PM
View

Den norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/19/2019 6:00:00 PM
View

Digital salong: Fortellingene om oss
Mennesker har alltid fortalt hverandre historier Velkommen til en førjuls-salong, om fortellinger og fellesskap i en digital og kommersiell tid. Mennesker har alltid fortalt hverandre historier. Ved leirbålet, på sengekanten, i lunsjen, gjennom teater og litteratur, reklame, TV og podkast. Hva skjer dersom fortellingene ikke lenger samler, men splitter oss? Vi forteller for å ordne verden rundt oss, og de mange fortellingene om hvem vi er utgjør vårt fellesskap og vår kultur. Fortellinger kan gi oss kunnskap til å forstå hverandre, og bringe det fremmede nærmere oss selv. Samtidig kan fortellinger også bidra til å dele verden opp i «oss» og «de andre». I dag er en annen fortelling bare et tastetrykk unna. Stemmer ikke én fortelling med din virkelighet, kan du velge en annen. Hva gjør dette med samfunnet? Og hva gjør det med fortellingene våre, når de kommersialiseres og strømlinjeformes? Rundt leirbålet møter du: -Thomas Hylland Eriksen, sosialantropolog. -Maria Navarro Skaranger, forfatter. -Marie Hafting, manusforfatter for TV. -Gunhild Nymoen, dramaturg og teatersjef for Radioteatret. Gunhild er også salongens ordstyrer. Salongen er et samarbeid mellom Nasjonalbiblioteket og Nationaltheatret.
Nasjonalbiblioteket
12/17/2020 6:00:00 PM
View

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
4/9/2019 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Det spøker i operaen
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Alf van der Hagen om gjenferd, hekser og demoner gjennom 400 års operahistorie De døde har gått igjen på operascenen helt siden Evrydike nesten slapp ut av Hades i musikkhistoriens første opera Orfeo (1607). Redaktør og forfatter Alf van der Hagen har lett etter spøkelser, hekser og demoner i operaer av Monteverdi, Cavalli, Charpentier, Purcell, Händel, Mozart, Weber, Bellini, Wagner, Verdi, Offenbach, Moniuszko, Rubinstein, Tsjaikovskij, Boito, Janacek, Debussy, Prokofiev, Menotti, Britten, Glass, Corigliano, Saariaho og Hosokawa. Foredraget ledsages av musikkutdrag og videoklipp. Arrangementet er det første i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
9/28/2020 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Kunnskapens historie – og ukunnskapens
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Johan Östling om kunnskapshistorie Hva har mennesket visst opp gjennom historien? Og hva har det ikke visst? Det er to grunnleggende spørsmål i kunnskapshistorien. Som felt er kunnskapshistorie nytt og dynamisk; internasjonalt har det vokst fram det siste desenniet. Det er et sjenerøst og vidtfavnende intellektuelt foretak som knapt kjenner noen grenser – ikke i tid, ikke i rom, ikke i tanke. Erling Sandmo var en skandinavisk kunnskapshistorisk pioner. Her kunne hans belesthet, nysgjerrighet og genuine fascinasjon for fortiden komme til sin fulle rett. Arrangementet er det tredje i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
10/19/2020 5:00:00 PM
View

Et lesende fellesskap. Trygve Riiser Gundersen
Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. Arrangementet er del av programmet knyttet til utstillingen «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år.»
Nasjonalbiblioteket
10/12/2019 12:00:00 PM
View

Filosofi: Fridom. Med Kaja Melsom, Wencke Mühleisen og Ida Berntsen
Alle vil vere frie, men kva inneber det eigentleg? Er det fridom frå som er viktigast, eller fridom til, og er fridom det same for alle, eller er det avhengig av til dømes kjønn, klasse og etnisitet? «Friheten er at man hvert sekund må velge selv – at ingen i himmelen og på jorden kan hjelpe en med noe», skreiv Jens Bjørneboe i Frihetens øyeblikk frå 1966. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar som Jens Bjørneboe var oppteken av. Kaja Melsom er filosof og forfattar, og ho har blant anna gitt ut boka Den fordømte friheten. Et oppgjør med dagens selvrealiseringstyranni (2017). Wencke Mühleisen er medievitar og kjønnsforskar, og ho har skrive fire romanar. Ida Berntsen leiar samtalen.
Nasjonalbiblioteket
11/5/2020 6:00:00 PM
View

Filosofi: Sårbarheit. Med Ann Heberlein, Sturla Stålsett og Ida Berntsen
Dette arrangementet åpner med et klipp fra et intervju med Jens Bjørneboe fra 1976, der han skildrer et tidlig selvmordsforsøk. Om du trenger noen å snakke med, er det flere du kan ringe – blant annet Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon på 116 123, eller på nettsiden sidetmedord.no. Kven er det som fell utanfor samfunnet? Som bukkar under for, eller ikkje blir fanga opp av systema, og lett blir offer for utnytting? Kvifor er nokon sterke og andre svake? Er vi fødd sånn eller blir vi sånn på grunn av omstenda? «(…) som alle ensomme, klamret han seg fast til menneskene», skreiv Jens Bjørneboe om «tyskerungen» Bobbi i Jonas frå 1955. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av. Ann Heberlein er forfattar og teologie doktor i etikk og har mellom anna skrive boka Jeg vil ikke dø, jeg vil bare ikke leve (2014). Sturla Stålsett er professor i diakoni, religion og samfunn ved MF vitenskapelig høyskole og har mellom anna vore generalsekretær i Kirkens Bymisjon, i 2017 gav han ut boka Religion i urolige tider. Globalisering, religiøsitet og sårbarhet. Ida Berntsen leiar samtalen.
Nasjonalbiblioteket
12/3/2020 6:00:00 PM
View

Filosofi: Vondskap. Arne Johan Vetlesen, Nikolai Frobenius og Ida Berntsen
Kva er vondskap? Kor kjem det frå, og kva fortel vondskapen om mennesket? Er vondskap ein form for avvik, eller er det, stikk motsett, eit utrykk for kven vi djupast sett er? Kvifor eksisterar vondskap, og korleis skal vi forholde oss til det? «– Jeg ønsker å lære all verdens ondskap og smerte å kjenne, helt til bunns vil jeg kjenne den, så jeg siden kan leve i sannhet og ikke i løgn», skreiv Jens Bjørneboe i Stillheten frå 1973. I samband med Bjørneboe-jubileet inviterer Nasjonalbiblioteket ein filosof og ein forfattar til samtale om filosofiske problemstillingar Jens Bjørneboe var oppteken av. Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, og har mellom anna skrive bøkene Studier i ondskap og Evil and Human Agency. Nikolaj Frobenius er forfattar av ei rekkke romanar, diktsamlingar og filmmanus, mellom anna Latours katalog om tenaren til Marki de Sade. Ida Berntsen leiar samtalen. JENS BJØRNEBOE 100 ÅR Denne hausten er det 100 år sidan Jens Bjørneboe blei fødd. I utstillinga «Kunsten å gjøre jorden ubeboelig. Jens Bjørneboe 100 år» har Nasjonalbiblioteket tatt utgangspunkt i eit sentralt tema i forfattarskapen: det sårbare livet til mennesket på kloden. I ei rekke arrangement utover hausten vil vi også undersøke fleire emne som opptok Bjørneboe, som fridom, straff, teater, eksistens og vondskap.
Nasjonalbiblioteket
10/15/2020 5:00:00 PM
View

Finn Ludt 100 år. Fagseminar og konsert
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi I november 2018 ville komponisten, pianisten og musikkritikeren Finn Ludt (1918–1992) fylt 100 år. I den anledning arrangerer Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi, et fagseminar for å hedre og vise bredden i Ludts kunstnervirke. Finn Ludt var utdannet pianist og komponist ved Musikkonservatoriet i Bergen, med videre studier i Oslo. Han tonesatte et utall dikt og visetekster, og mange er som klassikere å regne innen norsk populærmusikk. I tillegg komponerte han musikk til en rekke musikaler, bl.a. Det Norske Teatrets oppsetning av Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han var musikkritiker i Morgenbladet, og var involvert i over 50 av Nationaltheatrets oppsetninger. Leder i Norsk viseakademi, Lars Klevstrand introduserer musikeren og komponisten Finn Ludt før Per Ole Hagen fra Universitetet i Oslo snakker om Ludt i det politiske teatret. Njål Sparbo foredrar om romansekomponisten Finn Ludt før det legges opp til en samtale om Finn Ludt og teatret med Barthold Halle, Tone Danielsen og Per Chr. Revholt. Det blir musikalske innslag underveis, og seminaret avsluttes med en timelang konsert med Klevstrand, Lena Kristin Ellingsen, Arild Andersen og Jørn Øien.
Nasjonalbiblioteket
11/7/2018 12:00:00 PM
View

Fortidens folkelesning
Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson Dette er et digitalt arrangement. Arrangementet strømmes på nb.no og Facebook. Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biografi, han undersøker selvmordet som litterær arv, og hvordan det har vært å erfare en slik type tidskorrespondanse; en samtale på tvers av tiden, men også et sammenstøt mellom to tider og stemmer – en skrivende og en lesende. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell?
Nasjonalbiblioteket
1/1/1970 6:00:00 PM
View

Fortidens folkelesning - Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson
Pedro Carmona-Alvarez om Tor Jonsson Dette er et digitalt arrangement. Arrangementet strømmes på nb.no og Facebook. Tor Jonsson var forfatter og journalist, lyriker, men også prosaist og dramatiker. Han ble født i Lom i 1916, hvor han vokste opp i fattige kår, og døde i Oslo i 1951, året etter at han flyttet dit. Lengselen etter kjærlighet og død går som en rød tråd gjennom forfatterskapet hans. Men hva annet finnes? Og hvordan kan man som forfatter og leser av i dag nærme seg Tor Jonssons litteratur? I sitt foredrag ser Pedro Carmona-Alvarez også nærmere på hvordan, og hvorfor, han underveis i lesningen støtter seg til Jonssons biografi, han undersøker selvmordet som litterær arv, og hvordan det har vært å erfare en slik type tidskorrespondanse; en samtale på tvers av tiden, men også et sammenstøt mellom to tider og stemmer – en skrivende og en lesende. Under fanen «Fortidens folkelesning» inviterer Nasjonalbiblioteket til et møte mellom en leser av i dag og et forfatterskap av eldre årgang, som i sin tid var utbredt og toneangivende, men som ikke lenger leses like mye. Har bøkene fortsatt appell? Presenteres av: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
6/18/2021 12:07:21 PM
View

Høtt sa du? Dialektkonkurranse med Eide, Wetås, Skjekkeland, Mæhlum, Kloppen og Renberg
Arrangør: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. På fredagar i 1980-åra sat vi klistra til TV-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga …». For femte gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i det talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar og Åse Wetås domar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Martin Skjekkeland og Brit Mæhlum, saman med forfattar Tore Renberg og skodespelar og programleiar Solveig Kloppen, konkurrere mot kvarandre og publikum i kunnskapen om palatalisering, apokopar og kløyvd infinitiv.
Nasjonalbiblioteket
5/15/2019 5:00:00 PM
View

Høtt sa du? Dialektkonkurranse med Eide, Wetås, Vaa, Mæhlum, Osa og Horn
Arrangør: Språkrådet og Nasjonalbiblioteket Mellom fjell og fjordar har dei norske dialektane funne si form heilt sidan før norrøn tid. Korleis vi snakkar, seier noko om kven vi er, og kvar vi kjem frå. Vi har eit lidenskapeleg forhold til dialektane våre her i Noreg. På fredagar i 1980-åra sat vi klistra til tv-skjermen for å gjette oss fram til rett målføre i NRK-programmet «Har det på tunga …». For åttande gong blæs Nasjonalbiblioteket og Språkrådet liv i dette talemålske konkurranseinstinktet. Linda Eide er programleiar, og Åse Wetås dommar. På kvart sitt lag skal dialektekspertane Anders Vaa og Brit Mæhlum, saman med skodespelar Liv Bernhoft Osa og skodespelar og tidlegare kulturminister Ellen Horn, konkurrere mot kvarandre og publikum i å vite mest om palatalisering, apokope og kløyvd infinitiv.
Nasjonalbiblioteket
9/9/2020 5:00:00 PM
View

Kartets spor. Lars Saabye Christensen, Janne Stigen Drangsholt og Erling Sandmo
Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.
Nasjonalbiblioteket
12/11/2019 6:00:00 PM
View

Klingende geografi. Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe. Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 6:00:00 PM
View

Konstruksjonen av Norden: Da Sverige var arvefienden 
I store deler av vår felles historie var det ikke samarbeid, men krig som preget Norden. Danmark-Norge og Sverige utkjempet et titalls kriger mellom 1563 og 1720 om herredømmet i Norden. Et dramatisk toppunkt i denne lange rivaliseringen kom under Den store nordiske krig, som vi i dag kjenner best gjennom heltehistorier om Tordenskiold og fortellinger om Karl 12.s angivelig mystiske død utenfor murene på Fredriksten for 303 år siden. Men Den store nordiske krig var mye mer enn dette. Den elleve år lange krigen ble utkjempet over hele Nord-Europa, både til vanns og til lands, den innebar invasjoner og okkupasjoner, enorme mobiliseringer av mennesker og ressurser, og tunge byrder for sivilbefolkningen. Slutten på krigen markerte dessuten begynnelsen på en 80 år lang og uvant fredsperiode, som innebar at statene i Norden samarbeidet og forholdt seg til hverandre på nye måter. Ola Teige er førsteamanuensis i historie ved Høgskolen i Volda, og foredrar om krigen som virvlet opp talløse liv i alle lag i samfunnet. Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Nasjonalbiblioteket
2/10/2021 9:00:00 AM
View

Konstruksjonen av Norden: Myten om nordisk fattigdom
I løpet av det tjuende århundre økte velstanden i Norden i en slik grad at man også begynte å tro at vi tidligere hadde vært veldig fattige. Men dersom man sammenligner med andre land var ikke de nordiske landene fattige på 1800-tallet, faktisk var vi nokså rike. Hva har rikdommen, og ideen om fattigdom, betydd for konstruksjonen av Norden? Jan Eivind Myhre er professor emeritus i historie ved Universitetet i Oslo og samtaler med Tore Rem. Hvordan ble vi Norden? Hvor kommer ideen om Norden fra, og hva består egentlig det nordiske i? I en serie arrangementer gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglige forskningssatsingen UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – fra middelalderen og fram til i dag. Hva har historisk sett ført oss nærmere våre naboer, og hvilke krefter og begivenheter har trukket oss fra hverandre? Hva har ledet oss fram mot den nordiske modellen – dens betoning av likhet, likestilling, velferd og tillit – og hvordan står vi i Norden rustet til å møte samtidens og framtidens utfordringer? Gjennom foredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg de store spørsmålene om Nordens fortid og framtid.
Nasjonalbiblioteket
5/4/2021 10:00:00 AM
View

Konstruksjonen av Norden: Draumen om nordisk storheit. Foredrag ved Anne Eriksen
Da den norske adelsmannen Johannes Lilienskiold døde i 1703, let han etter seg to store og rikt illustrerte bøker med titlane Nordens Ære-støtte og De italienske Kongers Historier. Bøkene fortel om urgamle folkestammer frå Norden som vandra mot sør og overtok det romerske imperiet. Lillienskiold si plassering av Nordens menneske som eit gamalt folkeslag sikra dei nærleik til Gud, og med folkevandringa sørover gjorde han dei også til sentrale aktørar i europeisk historie og til herskarar over kontinentet. Kor kom disse tankane om nordisk storheit frå, og kva fekk dei å seie? Anne Eriksen er professor i folkloristikk ved Universitetet i Oslo, og har skrive ei rekke bøker om mellom anna historieforståing, kunnskapshistorie og kulturminne. Korleis blei vi Norden? Kor kjem ideen om Norden frå, og kva utgjer eigentleg det nordiske? I ein serie arrangement gjennom 2021 vil Nasjonalbiblioteket og den tverrfaglege forskingssatsinga UiO:Norden utforske ideen om det nordiske fellesskapet – frå mellomalderen og fram til i dag. Kva har historisk sett ført oss nærmare naboane våre, og kva slags krefter og hendingar har trekt oss frå kvarandre? Kva har leia oss fram mot den nordiske modellen – med vekt på likskap, likestilling, velferd og tillit – og korleis står vi i Norden rusta til å møte utfordringar i samtida og i framtida? Gjennom føredrag, samtaler og digital formidling vil serien ta for seg dei store spørsmåla om Nordens fortid og framtid.
Nasjonalbiblioteket
2/16/2021 6:00:00 PM
View

Kyborgane kjem. Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforsking
Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell med boka Lystens pioner, om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Samtala leiast av nettjournalist ved Nasjonalbiblioteket Frid Kvalpskarmo Hansen.
Nasjonalbiblioteket
3/21/2019 6:00:00 PM
View

Levende brev - Kjærlighet fra arkivet
«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Gisken Armand, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller de vakreste kjærlighetslåtene hun kjenner. I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten.
Nasjonalbiblioteket
9/1/2017 6:00:00 PM
View

Levende brev - Kriser og katastrofer fra arkivet
Utroskap, slåsskamp, dødsfall og smaken av krigsrasjonert kattekjøtt. Nasjonalbibliotekets brevsamling gir mange innblikk i livets skyggesider: forfattere og kunstnere som i mørke øyeblikk har delt sorger, spredt trusler og varslet katastrofer. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Nader Khademi, Anne Krigsvoll og Henrik Rafaelsen levendegjør brev om sorg, sinne, krig og kriser fra blant andre Edvard Munch, Lise Lindbæk, Jens Bjørneboe og Sigrid Undset. Programleder Kari Slaatsveen leder oss gjennom kvelden, akkompagnert av Stein Torleif Bjella. I programserien «Levende brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra den norske kulturhistorien. Først tok vi kjærligheten, denne gangen er det katastrofen som står for tur.
Nasjonalbiblioteket
1/18/2018 6:00:00 PM
View

Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker. Eivind Thomassen og Ola Innset
Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden. Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge. Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0
Nasjonalbiblioteket
5/7/2020 9:51:40 AM
View

Naboskap og fiendskap. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar. Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap? Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 10:19:18 AM
View

Noregshistoria gjennom kart. Erling Sandmo, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen om kva kart kan fortelje
Frå 1482 og fram til i dag har karta synt oss grensene for landet, men kan dei også fortelje oss meir? Er det mogleg å spore noregshistoria gjennom kart? For å sjå nærare på desse spørsmåla tek Erling Sandmo med seg to andre historikarar, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen, opp på scena. Her brukar dei eit knippe utvalde kart frå Ginsberg-samlinga og andre kart frå Nasjonalbibliotekets samling for å undersøke korleis historiske noregskart speglar ulike interesser, ulike maktforhold, ulike verdsbilete. Kvar går eigentleg grensa for kva karta kan fortelje?
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 4:00:00 PM
View

Norsk humor: Brødrene Dal. Bård Tufte Johansen og Yousef Hadaoui
KLM var en norsk humortrio som bestod av Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen. Selv om de hadde stor suksess både i sine TV- og radioprogram, er de nok i dag aller mest kjent fra seriene om brødrene Dal. Sammen med fortelleren, Tom Mathisen, samlet de gjennom fire sesonger spente nordmenn foran TV-skjermen for å følge de tre brødrene Gaus, Roms og Brumund Dals spinnville eventyr. Det begynte i kano opp elva Overfloden i Brødrene Dal og professor Drøvels hemmelighet (1979), og fortsatte i Brødrene Dal og spektralsteinene (1982), Brødrene Dal og legenden om Atlant-is (1994) og Brødrene Dal og mysteriet om Karl XIIs gamasjer (2005). Men er det like spennende nå i dag, og er det fortsatt morsomt? Hvorfor slo Brødrene Dal så godt an, og hvilke strenger spilte serien på? Bård Tufte Johansen er en av våre fremste og mest kjente komikere, han har vunnet flere priser og leder for tiden Nytt på nytt. Nå møter han Yousef Hadaoui til komikerprat om Brødrene Dal. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019), og er kjent fra blant annet Svart humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.
Nasjonalbiblioteket
5/11/2021 5:00:00 PM
View

Norsk humor: Fleksnes
Fleksnes fataliteter var egentlig en skandinavisk versjon av den britiske serien Hancock’s Half Hour, og det skulle bare produseres seks episoder i 1972. Men Rolv Wesenlunds karakter ble så populær i både Norge, Sverige, Danmark og på Island at det ble lagd totalt seks sesonger, en spillefilm og til slutt en juleserie i 2002. Hvorfor syntes folk at Fleksnes var så morsom? Hvilke strenger spilte Wesenlund på for å få folk til å le, og hva sier seriens popularitet om det norske samfunnet på 1970- og 80-tallet? Linn Skåber har vunnet både Gullruten og Komiprisen og er en av våre fremste komikere. Nå møter hun Yousef Hadaoui til komikerprat om Fleksnes fataliteter. Hva får oss til å le? Hvordan har humoren forandret seg opp gjennom årene, og hva kan vitsene og karakterene vi har ledd av, fortelle oss om den norske kulturen? Yousef Hadaoui har gitt ut boka Pappa elsker Fleksnes! (2019) og er kjent fra blant annet Svart Humor og Satiriks. I denne serien får han med seg andre komikere på gjensyn med norske humorklassikere.
Nasjonalbiblioteket
12/10/2020 6:00:00 PM
View

Oskar Braaten, dei castbergske barnelovene og meir enn tusen år med urettvise. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
I 1911 skreiv Oskar Braaten skodespelet Ungen om den triste lagnaden til arbeidarkvinner i Oslo som fekk barn utanfor ekteskap. Straffeforfølging og sosial utstøyting av slike kvinner gjorde barnedrap – mødre som drap sitt eige spedbarn rett etter fødselen – til den største drapskategorien i Norge frå 1600- til 1900-talet. I 1925 skreiv Braaten Den store barnedåpen, som handlar om den same tematikken, men som er ein komedie. Mellom dei to stykka kom dei castbergske barnelovene av 1915, som likestilte barn født innanfor og utanfor ekteskap. Lovene var dei fyrste i sitt slag i verda, og inspirerte tilsvarande lovgjeving i land som USA og Kina. Jørn Øyrehagen Sunde fortel om dei castbergske barnelovene som var det avgjerande steget for å få slutt på minst tusen år med brutal handsaming av kvinner som fekk barn utanfor ekteskap, og barna deira. Les bøker om og av Oskar Braaten på nb.no: https://www.nb.no/search?q=oskar%20braaten&mediatype=b%C3%B8ker Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:41:43 AM
View

Profesjonalismens tiår rekapitulert. Lunsjforedrag ved Ragnhild Brochmann
Hør kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann fortelle om estetikken fra det tjueførste århundre og hvordan vi elsker å forklare den nære fortiden som lukket, for slik å gjøre det trygt og behagelig å se på oss selv. Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Robert Rønning
Nasjonalbiblioteket
4/3/2020 8:51:46 AM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Samlande salmar. Kari Veiteberg, Kari Bremnes og Alf Kjetil Walgermo
Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1687 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid. Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. I åra framover vil Nasjonalbiblioteket formidle utstillinga Opplyst til alle i Noreg. Vi går i djupna på enkeltobjekt i utstillinga, og løfter samstundes blikket mot offentlegheita og historiene om ho, før og no.
Nasjonalbiblioteket
9/15/2020 5:00:00 PM
View

Shakespeares historiske spill. Aage Storm Borchgrevink, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill. Dette er den fjerde og siste Shakespeare-samtalen med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten de historiske spillene er tragediene, komediene og lyrikken satt under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 8:06:33 AM
View

Shakespeares lyrikk. Inger Merete Hobbelstad, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
William Shakespeare er i dag nesten synonymt med dramatikeren Shakespeare, men i samtiden var det som lyriker han gjorde aller størst lykke. Og der vi i dag helst leser sonettene, var «Venus og Adonis» den teksten han var mest berømt for i sin egen tid. Sonettene, derimot, floppet da de kom på markedet i 1609. Hvorfor? Hvem var sonettene skrevet til, og hva handler de om? Og hvorfor leser vi ikke lenger «Venus og Adonis»? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med Inger Merete Hobbelstad, forfatter av essaysamlingen Å leve med Shakespeare, snakker de om lyrikeren Shakespeare. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/26/2020 12:17:39 PM
View

Slik jeg husker det. Kim Friele i samtale med Ida Berntsen
«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det».
Nasjonalbiblioteket
5/13/2019 5:00:00 PM
View

Stolt og slagen.Toril Moi om husmorens skjebne i Ebba Haslunds romaner
1950-tallet var husmorens tiår. Husmorfilmene blomstret. Spillefilmen Støv på hjernen fra 1959 var en av tiårets mest populære norske filmer. Men husmorlivet var ikke bare komedie. I etterkrigslitteraturen er Ebba Haslund (1917–2009) husmorens dikter. I et halvt århundre var Haslund en av våre mest sentrale forfattere. Hun var den andre kvinnelige formannen i Forfatterforeningen, og viet nesten hele sitt store forfatterskap til utforskning av kvinners rolle. Alt i debutnovellen Også vi … fra 1945 skriver Haslund inspirert om sider ved husarbeidets gleder. I romanene Middag hos Molla (1951) og Krise i august (1954) viser hun oss også husmorens bitterhet og frustrasjon. Og i det internasjonale kvinneåret 1975, ga hun ut Bare et lite sammenbrudd, en roman som gir form til en vesentlig historisk erfaring, nemlig hvordan det oppleves for en kvinne som var husmor på 1950-tallet, at det arbeidet hun stolt har viet sitt liv til, nå defineres både som uvesentlig og som kvinneundertrykkende. I dette foredraget fortsetter Toril Moi sin utforsking av kultur og liv i 1950-tallets Norge. Prosjektet er både personlig og historisk. Uten å forstå Norge kan hun ikke forstå seg selv.
Nasjonalbiblioteket
1/28/2021 6:00:00 PM
View

Thor Gotaas. Utedoens kulturhistorie
Hør folklorist og forfatter Thor Gotaas fortelle om den norske utedoens kulturhistorie. Når begynte man å bygge utedoer? Fantes det regionale forskjeller i oppføringen, og hvorfor varierte størrelsen på hullet? Kanskje får man også vite hva som ble brukt til tørk før dorullen gjorde sitt inntog? Gotaas ga i 2019 ut boken Norske utedoer (Gyldendal). Et knippe historiske bilder av utedoer kan man finne her: https://www.nb.no/search?q=utedo&mediatype=bilder
Nasjonalbiblioteket
3/20/2020 1:51:06 PM
View

Tore Rem. Jens Bjørneboe og det politiske
Hør forfatter og litteraturprofessor Tore Rem fortelle om hvordan Jens Bjørneboe, som i år ville ha fylt 100 år, så på samfunnet og samfunnssvikeren, på kollektivet, individet og demokratiet. Trodde Bjørneboe i det hele tatt på politikken? Her kan du også lese første bind av «Bestialitetens historie», Frihetens øyeblikk, som først utkom i 1966 (Gyldendal): https://www.nb.no/items/f8fc4252b84f3de2416965d31a2d591b?page=7&searchText=frihetens%20%C3%B8yeblikk
Nasjonalbiblioteket
3/20/2020 2:03:13 PM
View

Ulovlig kjærlighet. Jørn Øyrehagen Sunde, Runar Jordåen, Ingvild Endestad og Siri Lindstad
Tjueni slag fra bøddelen, brennmerking og forvisning var dommen sagdrengen Aron Åsulsen ble dømt til i 1693, for sin usømmelige omgang med andre menn. Straffen anses som mild etter datidens lover, som tilsa dødsstraff for det loven omtalte som sodomi. Om det var fortielse eller mangel på bevis som førte til den «milde» straffen, vet man ikke, men det er grunn til å tro at straffesaker knyttet til homofili ofte har blitt dysset ned gjennom historien. Homoseksuelle handlinger var forbudt ved norsk lov helt tilbake til 1100-tallet, og ble først endret ved opphevelsen av straffelovens paragraf 213 i 1972. Hvorfor er det likevel så få domfellelser og saker i rettsvesenet som omhandler homofili? Og hvordan har rettsvesenet speilet samfunnets holdninger til homofili gjennom tidene? Rettshistoriker Jørn Øyrehagen Sunde, historiker i Skeivt arkiv Runar Jordåen og leder av FRI Invgvild Endestad møtes til samtale om homofili i strafferettshistorien. Samtalen ledes av Siri Lindstad. Nasjonalbiblioteket og prosjektet «Strafferettens fortellinger» ved Universitetet i Bergen arrangerer i 2020 en serie samtaler som tar utgangspunkt i straffesaker som preget samfunnsdebatten i sin tid. Historiske straffesaker som representerer aktuelle samfunnsspørsmål og kan fortelle oss noe om normer og oppfatninger som har utviklet seg over tid, i historien om oss.
Nasjonalbiblioteket
9/2/2020 5:00:00 PM
View

Wencke Mühleisen. Rabalder om overgangsalder
I dette foredraget snakkar Wencke Mühleisen høgt om det som kan vekke ubehag. Ho konfronterer dei kulturelle mytene om den aldrande kvinna, og med ny argumentasjon og nye perspektiv på overgangsalderen kritiserer ho alderisme, sexisme og kvinneforakt. Med bakgrunn i 70-åras personleg-politiske, feministiske erfaringar vil Mühleisen vise veg mot nye fridomar. Foredraget er spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimanfrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 2:11:26 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry