Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
9/23/2020 1:05:51 PM

Channel Videos

Arkivert: Frå bedehus til Afrika. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.
Nasjonalbiblioteket
5/9/2018 5:00:00 PM
View

Arkivert: Russisk revolusjon Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge
Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2017 6:00:00 PM
View

Dickie Dick Dickens-variasjoner - Musikk av Erlend Skomsvoll (urfremføring)
Over 50 år etter at Rolf og Alexandra Beckers berømte kriminalsatire, Dickie Dick Dickens, ble sendt på norsk radio for første gang, er det duket for en radioteaterhistorisk begivenhet. Basert på hørespillet med musikk av Maj og Gunnar Sønstevold, har komponist Erlend Skomsvoll bearbeidet, gjentolket, orkestrert, rekomponert og komponert ny musikk for to trompeter, horn, basun, tuba, forteller og gong. Musikken urfremføres av NyNorsk messingkvintett og skuespiller Ivar Nergaard. Arrangementet er det siste i Nasjonalbibliotekets serie om Maj Sønstevold i forbindelse med hennes 100-årsjubileum.
Nasjonalbiblioteket
12/8/2017 6:00:00 PM
View

«Børnene ser gråblege ud». Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinalvæsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
10/9/2019 5:00:00 PM
View

«Sangen har lysning». Dobbeltjubileum: Johan D. Behrens 200 år. Den norske Studentersangforening 175 år
Syttende mai hvert år lyder sang fra barn og voksne over hele landet. Ikke minst synges Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandssang «Ja, vi elsker dette landet», opprinnelig tonesatt for mannskor av hans fetter Rikard Nordraak. Under grunnlovsjubileet 1864 tonte sangen offentlig for første gang, fremført av Kristianias fremste mannssangforeninger. Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, førte an, og koret er fortsatt en sentral og en prisvinnende aktør i musikklivet. Koret ble stiftet i juni 1845 på initiativ av Johan Diederich Behrens (1820–90) som også ledet urfremføringen av «Ja, vi elsker dette landet». I år markeres hans 200-årsjubileum. I tillegg til å være en foregangsmann for norsk mannskorsang, ble Behrens en pioner innen skolesangundervisning og kirkesang. Foredrag ved Anne Jorunn Kydland, med musikkinnslag fra innspillinger med Den Norske Studentersangforening.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:22:54 AM
View

Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre
For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale.
Nasjonalbiblioteket
9/19/2019 5:00:00 PM
View

Arkivert: Kart Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Benedicte Briså
Hvordan vi nedtegner verden forteller mye om samfunnet vi lever i. Gamle kart kan si noe om hva folk en gang trodde på, hva vi visste og hva vi drømte om den gangen verden fortsatt var ubeskrevet. Hvilke byer var viktige nok til å tegne inn på kartet? Og hvordan så man for seg det som lå bortenfor havene og landene man kjente til? Sjøfolk, handelsreisende og eventyrere tegnet inn fjord etter fjord, fjell etter fjell langs norskekysten og verdenshavene, før kartene lenge etter fant veien til arkivet. Nå har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg Nasjonalbibliotekets kartekspert Benedicte Briså til en samtale om verden slik den så ut for folk som kom før oss.
Nasjonalbiblioteket
9/8/2017 4:00:00 PM
View

Blodklubb, fluesneller og besteforeldre. Lunsjforedrag ved Kari Slaatsveen
Denne dagen forteller programleder Kari Slaatsveen om dem som kom før oss, før vår generasjon og før foreldrene våre. Om dem som ble født før den første krigen, og syklet tre mil etter ferske egg under den andre. De som gikk saktere mens vi løp fortere, som kom fra en tid langt borte. Besteforeldrene. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:45:58 AM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Charleston i Grukkedalen. Musikkglede og rasisme
Afroamerikanske artister på norske scener. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Nasjonalbiblioteket
3/11/2019 6:00:00 PM
View

Den beste gåva. Høgtlesing med Linn Ullmann, Erlend Loe, Gunnar Stålsett og Liv Gulbrandsen
Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Kvifor er dette den beste gåva å få? Ta med deg ein ven eller strikketøyet, og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre.
Nasjonalbiblioteket
12/7/2019 1:00:00 PM
View

Den hellige familien. Foredrag ved Janne Stigen Drangsholt
Hør forfatter og litteraturforsker Janne Stigen Drangsholt fortelle om hvordan familien fremstilles i norsk litteratur. I over hundreogfemti år er det blitt ropt varsko rundt familien og dens snarlige forvitring. Likevel snekres den stadig sammen – og vi forteller fortellinger om den som aldri før. Men hva er det vi forteller? Og hva sier fortellingene om oss? Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Ingvild Jørve
Nasjonalbiblioteket
3/30/2020 7:44:48 AM
View

Den hellige geografiens historie Erling Sandmo om kart og religion
Middelalderens vestlige verdenskart var kristne. Det hellige land hadde en fremtredende plass, med Jerusalem som verdens sentrum. Dessuten inneholdt kartene tekster og illustrasjoner som viste hvordan nettopp dette landet hadde en særlig bibelsk geografi. Siden forandret kartene seg. De ble stadig mer nøyaktige og stilte ut stadig mer detaljert geografisk kunnskap: Verden var ikke lenger et fortryllet sted, der evigheten og miraklene eksisterte side om side med samtidens havner og storbyer. Kartet kom til å bli et bilde av den virkelige, fysiske verden slik den fantes her og nå. Men Det hellige land forble jo hellig, og ofte var det viktig å få frem nettopp dette, at dette landet også hadde en egen, skjult geografi. Hvordan skulle kartene vise dette? Hvilken plass skulle Gud ha på kartet? Erling Sandmo, leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter, forteller den hellige geografiens historie fra Middelalderen til våre dagers lærebøker i et stadig mer mangfoldig religionsfag. «Heele Iordenes kretz affmålningh lijk ett Klöffuerbladh». Andrea Gutterwitz, 1595. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
1/25/2020 1:00:00 PM
View

En glemt norsk komponist? Halfdan Jebe i 150 år: Konsert og kåseri
Halfdan Jebe (1868–1937) var student i Leipzig og Berlin, fiolinist i Paris, eventyrer i Asia og Amerika og professor ved musikkonservatoriet i Mérida (Mexico). Nasjonalbibliotekets store samling av Jebes musikkmanuskripter vitner dessuten om en genuin interesse for mayakulturen. Filmjournalist og TV-produsent Sverre Krüger og språkviter Olaf Husby fascineres av glemte skikkelser som Jebe og gir innblikk i hans liv. Dirigent Terje Boye Hansen kommenterer en Jebe-opera. Musikk ved Geir Inge Lotsberg (fiolin), Svein Erik Sagbråten (sang) og Stian Alexander Olsen (klaver).
Nasjonalbiblioteket
10/10/2018 5:00:00 PM
View

En kvinnelig pioner. Sunniva Rose om Ellen Gleditsch
Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
6/6/2018 5:00:00 PM
View

Et lesende fellesskap. Trygve Riiser Gundersen
Ved innføring av folkeskolen i 1889 beskrev embetsmenn den norske allmuen som i hovedsak uopplyste analfabeter. Nyere forskning har imidlertid vist at lesing var både vanligere og viktigere blant den jevne norske befolkningen enn hva man tidligere har trodd. Et av de beste eksemplene på dette er vekkelsesbevegelsen ledet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824), som produserte og distribuerte minst 200 000 trykte tekster til en befolkning på 800 000. Men hva leste folk, og hvordan? Litteraturviter og redaktør Trygve Riiser Gundersen foredrar om fortidas lesekultur og haugianerne som et lesende fellesskap. Arrangementet er del av programmet knyttet til utstillingen «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år.»
Nasjonalbiblioteket
10/12/2019 12:00:00 PM
View

Etter katastrofen. Foredrag ved Birger Emanuelsen.
Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus? Markens grøde kan du lese på nb.no: https://www.nb.no/search?q=markens%20gr%C3%B8de&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/31/2020 5:26:15 PM
View

Finn Ludt 100 år. Fagseminar og konsert
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi I november 2018 ville komponisten, pianisten og musikkritikeren Finn Ludt (1918–1992) fylt 100 år. I den anledning arrangerer Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi, et fagseminar for å hedre og vise bredden i Ludts kunstnervirke. Finn Ludt var utdannet pianist og komponist ved Musikkonservatoriet i Bergen, med videre studier i Oslo. Han tonesatte et utall dikt og visetekster, og mange er som klassikere å regne innen norsk populærmusikk. I tillegg komponerte han musikk til en rekke musikaler, bl.a. Det Norske Teatrets oppsetning av Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han var musikkritiker i Morgenbladet, og var involvert i over 50 av Nationaltheatrets oppsetninger. Leder i Norsk viseakademi, Lars Klevstrand introduserer musikeren og komponisten Finn Ludt før Per Ole Hagen fra Universitetet i Oslo snakker om Ludt i det politiske teatret. Njål Sparbo foredrar om romansekomponisten Finn Ludt før det legges opp til en samtale om Finn Ludt og teatret med Barthold Halle, Tone Danielsen og Per Chr. Revholt. Det blir musikalske innslag underveis, og seminaret avsluttes med en timelang konsert med Klevstrand, Lena Kristin Ellingsen, Arild Andersen og Jørn Øien.
Nasjonalbiblioteket
11/7/2018 12:00:00 PM
View

Fra Babylon til Bergen. Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 6:00:00 PM
View

Frå utopi til dystopi Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett
Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter. Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgenbladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Francesca Leonardi
Nasjonalbiblioteket
3/9/2020 6:00:00 PM
View

Hallo, er det nokon der ute? Om utanomjordisk liv
Tanken om at vi er heilt aleine i universet kan nesten vere meir skremmande enn tanken om at der finst anna liv der ute. Fabuleringar om utanomjordisk liv har vore eit viktig element i science fiction. Finst det ein samanheng mellom dette og korleis vi meir vitskapleg forheld oss til det ukjende? Kvifor blir utanomjordiske vesen nesten alltid framstilt som slemme? Og kor sannsynleg er det eigentleg at det kan finnast liv der ute? Har kunstig intelligens og AGI bidrege til at vi er nærare eit svar på om vi er aleine eller ikkje? Astrofysikar Maria Hammerstrøm, skribent og science fiction-entusiast Bjørn Are Davidsen og forskar på kunstig intelligens og astrofysikar Signe Riemer-Sørensen møter Kristopher Schau til samtale.
Nasjonalbiblioteket
1/14/2019 6:00:00 PM
View

Hvordan var Ibsen mulig? Tore Rem, Narve Fulsås og Ane Farsethås
Norge sto ikke på verdenslitteraturens kart da Henrik Ibsen debuterte i 1850. Men på bare noen få tiår, var verden blitt Ibsens scene. Siden har han ikke vært til å komme utenom. I Ibsen, Scandinavia and the Making of a World Drama presenterer Tore Rem og Narve Fulsås nye perspektiver på forutsetningene for «fenomenet Ibsen». Nå møter de kulturredaktør i Morgenbladet Ane Farsethås til samtale om hvordan norsk litteratur tok steget fra fjern periferi til verdenslitteraturens sentrum.
Nasjonalbiblioteket
1/23/2018 6:00:00 PM
View

Identitetens kriser. Julia Kristeva og Finn Skårderud
Arrangør: Nasjonalbiblioteket og CAS/UiO Er man som individ allerede skapt, eller er det en kontinuerlig skapelse som pågår? Er det en tilstand eller en prosess? Med teknologiske nyvinninger, transhumanisme og måten den nye teknologien kobler oss sammen på, har mennesket begynt å endre adferd. Når Julia Kristeva da setter individet og individualitet i sentrum, reiser det seg en rekke spørsmål: Er individet politisk? Hvilken rolle spiller idealene i konstruksjonen av identitet? Er frihet en grenseoverskridende eller en skapende praksis? Julia Kristeva møter Finn Skårderud til samtale om forståelsen av identitet, om viktigheten av det singulære og hva det vil si å være et menneske av i dag. Arrangementet er et samarbeid med forskningsprosjektet «Den oversatte kroppen – en historisering og teoretisering av medisinsk humaniora og kunnskapstranslasjon», hvor Kristeva deltar på konferansen «Cultural Crossings of Care» ved Universitetet i Oslo 26. og 27. oktober.
Nasjonalbiblioteket
10/27/2018 2:00:00 PM
View

Jon Christensen: Ener’n. Foredrag ved Audun Vinger.
Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat. Foto: Marthe Vee
Nasjonalbiblioteket
4/4/2020 12:13:00 PM
View

Kartets spor. Lars Saabye Christensen, Janne Stigen Drangsholt og Erling Sandmo
Gatene som binder folk sammen, romanpersonenes bevegelser, stedene som betyr noe. I Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor flettes menneskene sammen med byen de bor i, til en stor fortelling om hvem vi er og hvem vi vil være. Hvordan ser romanpersonenes kart ut, og hvordan forholder forfatteren seg til byens kart når han skriver? Erling Sandmo er leder for Nasjonalbibliotekets kartsenter og vil sammen med litteraturforsker og forfatter Janne Stigen Drangsholt møte Saabye Christensen til en samtale om faktiske og forestilte kart, både i litteraturen og utenfor.
Nasjonalbiblioteket
12/11/2019 6:00:00 PM
View

Klingende geografi. Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe. Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 6:00:00 PM
View

Krig og fysisk kjærlighet. Lunsjforedrag ved Liv Gulbrandsen
Når ting raser rundt oss og vi kanskje mister perspektivet litt, ser vi gjerne mot fortiden etter fast grunn. Denne dagen tar forfatter Liv Gulbrandsen oss tilbake til flere tusen år før vår tidsregning og forteller om hymnene til Inanna – den sumeriske gudinnen for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Myten om hennes nedstigning til underverdenen finner vi igjen i litterære tradisjoner over hele verden. Gulbrandsen er kjent for sine feministiske gjenfortellinger av litterære verk. Nå spør hun hva vi kan lære av flere tusen år gamle fortellinger om fruktbarhet, kjønn og krigersk hevngjerrighet. Les mer om Inanna og hymnene til henne blant annet i boka Inanna. Himmelen og Jordens Dronning (til norsk ved Terje Johanssen, Gyldendal 2000) på nb.no: https://www.nb.no/items/ee016b3e72eb6e8f24087ea3487b859b?page=0&searchText=inanna Foredraget spiltes inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 1:24:14 PM
View

Kyborgane kjem. Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforsking
Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell med boka Lystens pioner, om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Samtala leiast av nettjournalist ved Nasjonalbiblioteket Frid Kvalpskarmo Hansen.
Nasjonalbiblioteket
3/21/2019 6:00:00 PM
View

Levande brev. Reiser frå arkivet
Utferdstrong og heimlengt, eventyr og frustrasjonar, skiftande vêr og framande hamner. Nasjonalbibliotekets brevsamling gjev mange innblikk i livet på reisefot: anten det er poetiske skildringar av sydlandske himmelstrok, iskalde tog og glidande skip eller knappe rapportar frå ugjestmilde polpunkt og møte med fiendtlege innfødde. Frå både fjern og nær har nordmenn skrive heim. Gisken Armand, Mads Ousdal, Øystein Røger, Selome Emnetu og Lasse Kolsrud levandegjer brev om reiser og liv i eksil. Forfattar Vigdis Hjorth losar oss gjennom kvelden, akkompagnert av Pål Moddi Knutsen. I arrangementet «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Fyrst tok vi kjærleiken, deretter katastrofen. Denne gongen er det reisa som står for tur.
Nasjonalbiblioteket
6/4/2019 5:00:00 PM
View

Levande brev: Kamp Kari Slaatsveen, Gisken Armand, Bjørn Skagestad, og Petter Winther
Om livet er ein kamp, har også brevpapiret vore ein del av slagmarka. Anten det er snakk om kvinnekamp, identitetskamp, arbeidarkamp, kunstnaren som kjempar for brød på bordet, eller forbrytaren som slåst for fridom, så finst spora i det som ein gong var konvolutterte meldingar. Brevsamlingane til Arkivverket og Nasjonalbiblioteket gir oss innblikk i mange ulike stridstema. Gisken Armand, Bjørn Skagestad og Petter Winther levandegjer brev om ulike former for kamp. Programleiar Kari Slaatsveen losar oss gjennom kvelden. Under fana «Levande brev» inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesing av brev frå den norske kulturhistoria. Vi har teke for oss kjærleiken, katastrofen, reisa og ulykka. Denne gongen er det kampen som står for tur. Foto: Det Norske Teatret Foto: Marius Hauge Foto: Øyvind Eide
Nasjonalbiblioteket
2/20/2020 6:00:00 PM
View

Levende brev - Kjærlighet fra arkivet
«Min vilde skogfugl!» «Min Sølvmorsperle!» «Arme djævel!» Kjærligheten kan være voldsom og lykkelig, rasende og desperat. Og den finnes i mangfold i Nasjonalbibliotekets store brevsamling. Åse Kleveland leder oss gjennom kvelden med fortellingene bak de aller sterkeste kjærlighetsbrevene fra arkivet. Anne Marit Jacobsen, Mattis Hermann Nyquist, Iselin Shumba, Espen Klouman Høiner, Andrine Sæther, Bjørn Floberg, Gisken Armand, Anders Baasmo Christiansen og Mads Ousdal leser brev fra elskere og ektefeller, og Ingrid Olava spiller de vakreste kjærlighetslåtene hun kjenner. I årene som kommer inviterer Nasjonalbiblioteket til opplesninger av brev fra forfattere, kunstnere og vitenskapsfolk fra den norske kulturhistorien. Brev mellom venner og fiender, om hverdagsutfordringer og de helt store følelsene. Og først ut er kjærligheten.
Nasjonalbiblioteket
9/1/2017 6:00:00 PM
View

Med nasen i vêret. Siri Kalvig om Vilhelm Bjerknes
Den norske fysikaren Vilhelm Bjerknes (1862-1951) skreiv seg inn i verdshistoria som opphavsmannen til moderne vêrvarsling. I 1904 fekk han publisert eit banebrytande vitskapleg arbeid i Tyskland, og frå dette stammar det som blir kalla Bjerknes’ lov om vêrvarsling, ei lov som sidan den gongen er grunnlaget for alle metodar for varsling av vêret. I Noreg grunnla han Bergensskulen innan meteorologi. Skulen var verdsleiande i utviklinga av moderne vêrvarsling, og kombinerte empiriske observasjonar med teoretiske utrekningar av vêrprognosar. Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, meteorolog og tidlegare leiar i StormGeo, Siri Kalvig, er godt kjend som vêrmeldar gjennom TV-skjermen. I kveldens foredrag ser ho nærare på Vilhelm Bjerknes og historia om moderne vêrvarsling.
Nasjonalbiblioteket
5/30/2018 5:00:00 PM
View

Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker. Eivind Thomassen og Ola Innset
Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden. Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge. Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0
Nasjonalbiblioteket
5/7/2020 9:51:40 AM
View

Min kilde: Margretevisa. Tore Skeie og Ola Innset
(Fremføringen til Øyonn Groven Myhren er dessverre ikke tilgjengelig for avspilling.) I 1301 ble en tysk kvinne brent på bålet i Bergen. Hun hadde utgitt seg for å være kongsdatteren Margrete, «the maid of Norway», som omkom som sjuåring ti år tidligere, under overfarten til Skottland hvor hun skulle giftes bort til prinsen av Wales. Mange trodde imidlertid på kvinnens historie, og kongefamilien ble beskyldt for å brenne en av sin egne. Balladen om hendelsen vandret fra munn til munn i fem hundre år, og ble nedtegnet på 1800-tallet. Historiker og forfatter Tore Skeie samtaler med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
12/3/2019 6:00:00 PM
View

Må romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp»
Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessorog forsker II ved Nasjonal-biblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet.
Nasjonalbiblioteket
5/22/2017 5:00:00 PM
View

Naboskap og fiendskap. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
Kvart einaste gardstun og kvar einaste bygard i Noreg hadde fram til midten av 1800-talet, og gjerne like fram til den andre verdskrigen, eit grannestemne eller ein naborett. Her blei spørsmål om felles bruk av hus og felles ressursar handsama for å unngå konflikt. Og dersom det likevel oppstod ein konflikt mellom naboar, blei han løyst etter gamal sedvane. Og konfliktpotensialet var stort. Både i bygd og by budde folk tett og inngjekk i nære arbeidsfellesskapar. Korleis klarte ein å sikre at naboskap ikkje gjekk over til fiendskap? Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde. Foredraget blir spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimefrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 10:19:18 AM
View

Noregshistoria gjennom kart. Erling Sandmo, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen om kva kart kan fortelje
Frå 1482 og fram til i dag har karta synt oss grensene for landet, men kan dei også fortelje oss meir? Er det mogleg å spore noregshistoria gjennom kart? For å sjå nærare på desse spørsmåla tek Erling Sandmo med seg to andre historikarar, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen, opp på scena. Her brukar dei eit knippe utvalde kart frå Ginsberg-samlinga og andre kart frå Nasjonalbibliotekets samling for å undersøke korleis historiske noregskart speglar ulike interesser, ulike maktforhold, ulike verdsbilete. Kvar går eigentleg grensa for kva karta kan fortelje?
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 4:00:00 PM
View

Norsk films førstekvinne. Toril Moi om Edith Carlmar
Døden er et kjærtegn (1949) var Edith Carlmars debut, og det var den første spillefilmen regissert av en kvinne i Norge. Filmen høstet strålende kritikker, men skapte også kontrovers med sine visuelle erotiske skildringer. I løpet av det neste tiåret fulgte Carlmar opp med ytterligere ni filmer, deriblant Aldri annet enn bråk (1954) og Fjols til fjells (1957). Hva var Carlmar opptatt av i sitt kunstneriske virke? Hvordan oppleves hennes filmer for publikum i dag? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket, Toril Moi, løfter frem Edith Carlmars filmer i lys av 1950-årenes Norge og vår egen samtid.
Nasjonalbiblioteket
6/11/2018 5:00:00 PM
View

Når krisa rammer. Foredrag ved Gunhild J. Ecklund
Hør forfatter og historiker Gunhild J. Ecklund fortelle om Kristiania-krakket i 1899, om den ville bonanzaen i forkant av krakket, og om hvordan krisa i etterkant rammet en av familiene i hovedstaden. Hvilke muligheter hadde kriserammede folk i en tid med lavt utviklet offentlig velferd? Da kunne løsningen være å auksjonere bort barna eller sende en 11-åring alene til Amerika. Les Jacobine Waalers roman fra 1903, Fra Jobbetiden. Ved en av dem på nb.no: https://www.nb.no/items/e0151fb5669e344d87974395205f0941?page=0&sear chText=fra%20jobbetiden Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Nils Johannsen
Nasjonalbiblioteket
4/6/2020 9:38:34 AM
View

Olaus Magnus og renessansens Norden. Foredrag ved Erling Sandmo
Olaus Magnus (1490–1557) var etnograf, kartograf og biskop i den romersk-katolske kirke. Mest kjent er han for et Carta Marina (1539) som viser Norden og Nordsjøen med spektakulære sjøuhyrer og forbløffende kartografisk nøyaktighet, og boka De nordiske folkenes historie (1555). Boka forteller samtidens lærde publikum om natur, dyre- og folkeliv i en region som var nesten ukjent for dem, og er en kombinasjon av fantastiske fortellinger og tidlig naturvitenskap. Både boka og kartet var store suksesser i samtiden, og kom i en lang rekke opplag gjennom hundre år. Nasjonalbiblioteket har en av verdens fineste samlinger av Olaus bøker, og historiker Erling Sandmo ser i sitt foredrag på hvordan utgavene både endrer seg og speiler utviklingen av leserinteresser og samtidens sans for det eksotiske og sensasjonelle.
Nasjonalbiblioteket
9/7/2019 12:00:00 PM
View

Profesjonalismens tiår rekapitulert. Lunsjforedrag ved Ragnhild Brochmann
Hør kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann fortelle om estetikken fra det tjueførste århundre og hvordan vi elsker å forklare den nære fortiden som lukket, for slik å gjøre det trygt og behagelig å se på oss selv. Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Robert Rønning
Nasjonalbiblioteket
4/3/2020 8:51:46 AM
View

På menneskevis. Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement
Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2019 5:00:00 PM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Shakespeares komedier. Kjersti Tveterås, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn. Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste? «Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare. Dette er den andre av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene og komediene settes Shakespeares lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:19:04 AM
View

Shakespeares lyrikk. Inger Merete Hobbelstad, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
William Shakespeare er i dag nesten synonymt med dramatikeren Shakespeare, men i samtiden var det som lyriker han gjorde aller størst lykke. Og der vi i dag helst leser sonettene, var «Venus og Adonis» den teksten han var mest berømt for i sin egen tid. Sonettene, derimot, floppet da de kom på markedet i 1609. Hvorfor? Hvem var sonettene skrevet til, og hva handler de om? Og hvorfor leser vi ikke lenger «Venus og Adonis»? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med Inger Merete Hobbelstad, forfatter av essaysamlingen Å leve med Shakespeare, snakker de om lyrikeren Shakespeare. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/26/2020 12:17:39 PM
View

Shakespeares tragedier. Peer Perez Øian, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet, Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare. Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier (19. mai), lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/11/2020 7:53:22 AM
View

Skaldelære - Liv Gulbrandsen framfører den yngre Edda
Den yngre Edda, skriven av Snorre Sturlason omkring år 1220, er ei hovudkjelde til kunnskap om norrøn mytologi og skaldskap. Her finn vi ei samla framstilling av den norrøne gudelæra, med meisterlege gjenforteljingar av dei gamle mytane, så som Tors fiske og Balders død. Liv Gulbrandsen har sveitta og studert gudar og kenningar, og tek oss no med på ei forrykande reise frå urtida via Ragnarok til livet i Åsgard. Gulbrandsen har tidlegare gjort suksess med mellom anna Knausgårds Min kamp på 90 minutt og Fifty Shades of Grey på 50 minutt, men no er det altså Edda som skal til pers. Gulbrandsen skulle eigentleg ha framført dette føredraget i september, men grunna ei uheldig hending med ein sykkel, ein rørleggjar og ein hund gjekk det ikkje heilt som planlagt. Men no kjem ein ny sjanse!
Nasjonalbiblioteket
11/24/2017 5:00:00 PM
View

Slik jeg husker det. Kim Friele i samtale med Ida Berntsen
«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det».
Nasjonalbiblioteket
5/13/2019 5:00:00 PM
View

Ulykke(lig). Levende brev
«Du vet vel at min søte lille Thorvald har forlatt meg.» Slik begynner et brev om en av de verst tenkelige ulykkene, det å miste sitt barn. Både dødsfall, sykdom, økonomisk ruin, ren uflaks og smått ublide skjebner finnes beskrevet i Nasjonalbibliotekets brevsamling. Under fanen «Levende brev» hentes utvalgte brev frem fra den norske kulturhistorien. Kari Slaatsveen loser oss gjennom kveldens nedskrevne ulykker, Toralv Maurstad, Ingrid Bolsø Berdal, Ine Marie Wilmann og Mattis Herman Nyquist står for opplesningene. Arrangementet er en del av Oslo Kulturnatt.
Nasjonalbiblioteket
9/13/2019 5:00:00 PM
View

Wencke Mühleisen. Rabalder om overgangsalder
I dette foredraget snakkar Wencke Mühleisen høgt om det som kan vekke ubehag. Ho konfronterer dei kulturelle mytene om den aldrande kvinna, og med ny argumentasjon og nye perspektiv på overgangsalderen kritiserer ho alderisme, sexisme og kvinneforakt. Med bakgrunn i 70-åras personleg-politiske, feministiske erfaringar vil Mühleisen vise veg mot nye fridomar. Foredraget er spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimanfrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 2:11:26 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry