Channel - Arrangement
Nasjonalbiblioteket formidler samlingen og norsk kulturhistorie gjennom foredrag, samtaler og konserter mot et allment publikum på Solli plass. Et utvalg av disse arrangementene finner du her.
10/26/2020 5:53:52 PM

Channel Videos

Arkivert: Frå bedehus til Afrika. Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Inger Marie Okkenhaug om den norske misjonen og folket
«Eg har fått all makt i himmelen og på jorda. Gå difor og gjer alle folkeslag til læresveinar: Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande og lær dei å halda alt det som eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk alle dagar så lenge verda står.» Slik lyder misjonsbodet i Matt 28,19. Og med desse orda i hjartet har nordmenn reist ut i nesten to hundre år for å frelse verda. Norske misjonærar sende brev heim om livet på framand jord, frå det svartaste Afrika eller det skumlaste Kina, og kyrkjer, bedehus og forsamlingar sende økonomisk og åndeleg støtte i retur. Misjonen sette sine spor på stadar som Madagaskar og Calcutta, men den var òg ein del av kvardagslivet i Noreg. No har Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre invitert med seg misjonshistorikar Inger Marie Okkenhaug for å finne ut korleis nordmenn har blitt prega av åresal, lodd, vaflar og lysbilete frå misjonsmarka.
Nasjonalbiblioteket
5/9/2018 5:00:00 PM
View

Arkivert: Russisk revolusjon Erling Sandmo, Aslak Sira Myhre og Åsmund Egge
Revolusjonen i Russland i 1917 forandret verden. Men hvordan opplevde nordmenn hendelsen mens det pågikk? Hva skreiv avisene, og hvilke spor satte den i politikken og i de brede samfunnslag? I serien «Arkivert» snuser nysgjerrigperene Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre seg gjennom Nasjonalbibliotekets arkiver på jakt etter viktige og forunderlige ting fra den norske kulturhistorien. Denne gangen inviterer de med seg historiker og Russland-ekspert Åsmund Egge for å se nærmere på hvordan den russiske revolusjonen satte sitt preg på den norske offentligheten i 1917 og årene etter. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om 1917 og den russiske revolusjonen.
Nasjonalbiblioteket
11/2/2017 6:00:00 PM
View

Dickie Dick Dickens-variasjoner - Musikk av Erlend Skomsvoll (urfremføring)
Over 50 år etter at Rolf og Alexandra Beckers berømte kriminalsatire, Dickie Dick Dickens, ble sendt på norsk radio for første gang, er det duket for en radioteaterhistorisk begivenhet. Basert på hørespillet med musikk av Maj og Gunnar Sønstevold, har komponist Erlend Skomsvoll bearbeidet, gjentolket, orkestrert, rekomponert og komponert ny musikk for to trompeter, horn, basun, tuba, forteller og gong. Musikken urfremføres av NyNorsk messingkvintett og skuespiller Ivar Nergaard. Arrangementet er det siste i Nasjonalbibliotekets serie om Maj Sønstevold i forbindelse med hennes 100-årsjubileum.
Nasjonalbiblioteket
12/8/2017 6:00:00 PM
View

«Børnene ser gråblege ud». Hilde Gunn Slottemo og Ola Innset
«Beretning om Sunnhedstilstanden og medicinalforholdene i Norge» ble gitt ut årlig fra 1853, og var begynnelsen på den norske helsestatistikken. Men det var ikke bare tall over sykdom og død som opptok legene i «Det civile Medisinalvæsen», de moraliserte også over fattigfolks levesett og «kaffeemisbrug». Medisinalberetningene er en rik kilde både til hvordan den norske staten fikk kontroll og oversikt over befolkningens levekår, men også til hvordan legene så på innbyggerne i sitt distrikt. Professor i historie Hilde Gunn Slottemo samtaler om medisinalberetningen fra Akershus amt i 1890 med Nasjonalbibliotekets Ola Innset. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort.
Nasjonalbiblioteket
10/9/2019 5:00:00 PM
View

«Guds skjønne døtre». Sigrid Undset og mellomallegorien som endra Noreg. Foredrag ved Jørn Øyrehagen Sunde
«Guds skjønne døtre» er namnet på publikumsbygget på Bjerkebæk, heimen til Sigrid Undset som i dag er museum og kultursenter. Namnet er henta frå tittelen til eit essay Sigrid Undset skreiv under eksil i USA under den andre verdskrigen, og som ho publiserte i Verdens Gang 22. desember 1947. I essayet tek Undset utgangspunkt i ein allegori om «Guds fire døtre» i det norrøne danningsverket Kongsspegelen, og brukar han til å fundere over samfunnsverdiar som lid i «vår forvirrede, plagede og sundsprengte verden». Men kvar fekk Sigrid Undset kunnskapen om «Guds fire døtre» frå, korleis kom denne allegorien inn i norsk tenking i mellomalderen, og korleis endra han Noreg? Å finna svaret har vore eit detektivarbeid, og det fortel professor i rettshistorie og leiar av Landslovprosjektet Jørn Øyrehagen Sunde om denne kvelden. Les bøker om og av Sigrid Undset på nb.no: https://www.nb.no/search?q=sigrid%20undset&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 12:50:09 PM
View

«Sangen har lysning». Dobbeltjubileum: Johan D. Behrens 200 år. Den norske Studentersangforening 175 år
Syttende mai hvert år lyder sang fra barn og voksne over hele landet. Ikke minst synges Bjørnstjerne Bjørnsons fedrelandssang «Ja, vi elsker dette landet», opprinnelig tonesatt for mannskor av hans fetter Rikard Nordraak. Under grunnlovsjubileet 1864 tonte sangen offentlig for første gang, fremført av Kristianias fremste mannssangforeninger. Norges eldste kor, Den norske Studentersangforening, førte an, og koret er fortsatt en sentral og en prisvinnende aktør i musikklivet. Koret ble stiftet i juni 1845 på initiativ av Johan Diederich Behrens (1820–90) som også ledet urfremføringen av «Ja, vi elsker dette landet». I år markeres hans 200-årsjubileum. I tillegg til å være en foregangsmann for norsk mannskorsang, ble Behrens en pioner innen skolesangundervisning og kirkesang. Foredrag ved Anne Jorunn Kydland, med musikkinnslag fra innspillinger med Den Norske Studentersangforening.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:22:54 AM
View

«Ugress». Samtale og boklansering
Med Liv Borgen, Andreas Viestad, Annechen Bahr Bugge og Andreas Liebe Delsett. Hvordan skal vi forstå begrepet ugress? Er det matnyttige innslag i sommerengen eller uønskede gjester i hagen? Er det til nytte eller besvær? Eller er det kanskje ikke annet enn planter som vokser på feil sted, slik Emil Korsmo forklarte det. Liv Borgen er professor emerita i botanikk. Hun har vært fungerende sjef for Botanisk hage i Oslo, og nå har hun skrevet boka «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» som gis ut av Nasjonalbiblioteket. Matskribent Andreas Viestad skriver for tiden på en bok om mat og historie, og sosiolog Annechen Bahr Bugge har spesialisert seg på og forsket på matvanene til det norske folk. Disse tre møter Andreas Liebe Delsett til en samtale om hva ugress er, og hvordan det er blitt brukt som både mat og medisin. Samtalen er filmet på Geitmyra. Boken «Ugress. Et vilt herbarium. Emil Korsmos klassiske plansjer» er i salg fra 16. april og kan kjøpes her: https://www.nb.no/samlingen/publikasjoner/ Bildekreditering: Utsnitt fra Emil Korsmos ugress-plansje nr. 37, Convolvulus Sepium L. (Strandvindel).
Nasjonalbiblioteket
4/22/2020 12:13:35 PM
View

Arbeidernes leksikon og arbeidarrørsla. Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen
Korleis har arbeidarrørsla historisk teke plass i den norske og svenske offentlegheita? I Noreg kom Arbeidernes leksikon ut i åra 1932–1936. Leksikonet skulle vere ei motvekt til dei borgarlege konversasjonsleksikona og hadde ein uttalt klasseståstad. Ambisjonen var å opplyse arbeidarrørsla ut frå rørsla sin «egen opfatning av samfundsutviklingen og samfundsforholdene». Førelegget var det store sovjetleksikonet, men elles er Arbeidernes leksikon eineståande i verdsmålestokk. Men kvifor fann denne utgjevinga stad akkurat i Noreg, og ikkje til dømes i Sverige? Fanst det liknande ambisjonar om opplysningsarbeid i Sverige? Korleis såg i så fall desse ambisjonane ut? Den svenske historikaren og forfattaren Åsa Linderborg møter fagforeiningsmannen og skribenten Jonas Bals til samtale. Tidlegare redaktør i Klassekampen, Bjørgulv Braanen, leier samtalen. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Ingrid Pop Foto: Erlend Berge
Nasjonalbiblioteket
3/5/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: Breviarium Nidrosiense og Missale Nidrosiense. Bente Lavold, Espen Karlsen, Erling Sandmo og Aslak Sira Myhre
For 500 år sidan, i 1519 – berre nokre få tiår etter at Gutenberg fann opp boktrykkarkunsten – tok erkebiskop Erik Valkendorf initiativ til det som blir rekna som dei to første norske trykte bøkene. I over hundre år har desse bokskattane lege bevarte djupt under bakken på Nasjonalbiblioteket, før dei har vore på Noregs-turné og no blir løfta fram på heidersplass i utstillinga «Lause typar og stramme bind. Norske, trykte bøker i 500 år». Men kva står eigentleg i desse bøkene? Kven las i dei, og korleis ser dei ut? Kva er historia deira? Bente Lavold og Espen Karlsen er forskingsbibliotekarar ved Nasjonalbiblioteket, og har studert dei to bøkene med lupe. No møter dei historikar Erling Sandmo og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre til samtale.
Nasjonalbiblioteket
9/19/2019 5:00:00 PM
View

Arkivert: Camilla Collett i koleraens tid Marius Wulfsberg og Aslak Sira Myhre
«Jeg kom til Byen i den værste Choleratid. Byen var som utdødd, i enhver Familie den ængsteligste Stemning.» Sommeren og høsten 1853 herjet koleraen Christiania. Nær 1600 av byens 40.000 innbyggere døde. Camilla Collett, som også hadde opplevd epidemiens nådeløshet i København, flyttet hjem til en by der dødslister og notiser om hvor man kunne få hjelp prydet avisforsidene. Nasjonalbiblioteket ga i fjor høst ut Colletts brev fra perioden 1852-1863, en skjellsettende tid i hennes liv i tiden etter at hun ble enke, der hun skildrer stemningen i byen under koleraepidemien. Litteraturviter og forskningsbibliotekar Marius Wulfsberg har gått dypt inn i Colletts brev, og kommer nå til programserien «Arkivert» for å snakke med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om Christiania anno 1853; en by der døden lurte på trappa, men samtidig en by i verden der forfatteren Collett fant sin krets. Camilla Collett ca. 1860–1861. Fotograf: ukjent. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
2/6/2020 6:00:00 PM
View

Arkivert: kartet i verda og verda på kartet Aslak Sira Myhre og Erling Sandmo med William Ginsberg, Benedicte Gamborg Briså og Thomas Reinertsen Berg
Eit kart kan vere så mangt, alt frå eit par strekar og nokre slette symbol til ein nydeleg versjon av verda. Historia til karta er også ei historie om korleis verda har blitt sett, skapt og forstått, ho syner oss kva som til kvar tid har utgjort rammene for verda. Felles for dei tre gjestane i kveld er ein stor kjærleik for kart. William Ginsberg er forretningsmannen som blei kartsamlar, men korleis, og kvifor? Benedicte Gamborg Briså arbeider med Nasjonalbibliotekets kartsamling, som tel over 150 000 objekt, medan Thomas Reinertsen Berg har skrive ein internasjonal bestseljar om karthistoria.
Nasjonalbiblioteket
9/2/2019 5:00:00 PM
View

Barrierebrytaren. Dag O. Hessen om Kristine Bonnevie
I 1912 fekk Noreg sin første kvinnelege professor. Zoologen og biologen Kristine Bonnevie (1872–1948) blei også det første kvinnelege medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi og fekk både Kongens Fortjenstmedalje i gull og blei riddar av 1. klasse av St. Olavs Orden. Bonnevie deltok med vesentleg innsats i celledelings- og kromosomforskingas grunnleggjande periode (1900–1914), før ho seinare fordjupa seg i studiar om at eigenskapar går i arv. Ho var kjent som ein inspirerande forelesar, ein ivrig formidlar, og for sine sterke sosiale interesser. Biologiprofessor Dag O. Hessen er også kjent som ein dyktig formidlar. Han står bak ei mengde artiklar og fagbøker – blant anna er han medforfattar av boka Kristine Bonnevie – et forskerliv. I kveld snakkar han om Bonnevies forsking og arven etter denne. Arrangementet er ein del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitskapspionerar.
Nasjonalbiblioteket
9/25/2018 5:00:00 PM
View

Blodklubb, fluesneller og besteforeldre. Lunsjforedrag ved Kari Slaatsveen
Denne dagen forteller programleder Kari Slaatsveen om dem som kom før oss, før vår generasjon og før foreldrene våre. Om dem som ble født før den første krigen, og syklet tre mil etter ferske egg under den andre. De som gikk saktere mens vi løp fortere, som kom fra en tid langt borte. Besteforeldrene. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 8:45:58 AM
View

breathe by quivering leaves. Konsertframføring ved Det Norske Solistkor
Lene Grenager er cellist og komponist. Tittelen på dette verket frå 2017 har ho henta frå Carl von Linné si store, systematiske kartlegging av artar og delar i naturen: Systema Naturae (1795). Verket er inspirert av maiblomst, ormetunge, krekling, soldogg, fargeperikum, gaukesyre, tofrøvikke, firling, dverglin og linnea, og forskjellige aspekt ved plantane er brukte. Verket til Lene Grenager blir framført av 14 songarar frå Det Norske Solistkor, eit av dei leiande kammerkora i Europa. Framføringa blir ramma inn av kart over Lappland, som Linné reiste i og beskreiv som ung mann.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 4:30:00 PM
View

Charleston i Grukkedalen. Musikkglede og rasisme
Afroamerikanske artister på norske scener. Allerede i siste halvdel av 1800-tallet opptrådte svarte amerikanere på norske scener – blant annet som sangere, dansere, musikere og «blackface»-komikere. De nye taktene ble møtt med både fascinasjon og forakt, lovord og latterliggjøring. I boken Charleston i Grukkedalen, som Nasjonalbiblioteket gir ut i vinter, har musikkviter Erlend Hegdal samlet fotografier, anmeldelser og illustrasjoner fra epoken. Boken trekker frem et delvis glemt kapittel i norsk kulturhistorie og er en fortelling om både rasisme og frigjøring, mediehistorie og musikkglede. Også medieforsker og forfatter Elisabeth Eide har skrevet om «fremmede» i norsk mediehistorie, og hun møter Hegdal og musiker Earl Wilson til en samtale ledet av kulturhistoriker Richard Gjems. Musikalske innslag ved ragtimepianist Morten Gunnar Larsen.
Nasjonalbiblioteket
3/11/2019 6:00:00 PM
View

Den beste gåva. Høgtlesing med Linn Ullmann, Erlend Loe, Gunnar Stålsett og Liv Gulbrandsen
Det finst vel ikkje ei betre gåve enn når nokon med omsut har vald ei god bok å lese høgt frå for deg. I høve 500 års-jubileet til den norske boka, manar Nasjonalbiblioteket forfattarar og godtfolk til å dele eit stykke dei har stor kjærleik til, med eit lyttande publikum. Denne dagen kjem Linn Ullmann, Erlend Loe og Gunnar Stålsett for å lese og fortelje om boka dei har vald seg ut, saman med prosjektleiar for Bokåret 2019 Liv Gulbrandsen. Kvifor er dette den beste gåva å få? Ta med deg ein ven eller strikketøyet, og ta inn litteraturen slik han i tidlegare tider blei overlevert: frå munn til øyre.
Nasjonalbiblioteket
12/7/2019 1:00:00 PM
View

Den norske sjukdomen. Anne Kveim Lie om radesjuken
Radesjuken er ein ukjend sjukdom for dei fleste i dag, men på 1700-talet var den Noreg sitt største helseproblem. Sjukdomen var ikkje kjend frå andre stader og fekk difor tilnamnet «den norske». Radesjuken sine herjingar gjorde at det blei oppretta 16 sjukehus rundt om i landet, og desse danna grunnlaget for det moderne sjukehusvesenet. På 1800-talet var radesjuken på retrett, men eitt spørsmål står likevel att: Kva var eigentleg radesjuken? Anne Kveim Lie er utdanna lege og idéhistorikar og fyrsteamanuensis i medisinsk historie. Ho skriv om radesjuke i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/19/2019 6:00:00 PM
View

Ei natt med Venus, eit liv med Merkur. Ellen Støkken Dahl om syfilisen si historie i Noreg
På 1800-talet blei syfilis stadig vanlegare, og før penicillin var dette ein sjukdom mange døydde av. Lenge var det i staden kvikksølv, eller «mercury», som var den føretrekte medisinen, noko som ofte må ha gjort vondt verre for pasientane. Prostituerte og folk frå lågare sosiale lag blei oftast ramma, og historia om syfilis er i så måte også ei forteljing om fattigdom og tragiske menneskeskjebnar. Lege og forfattar av boka Gleden med skjeden, Ellen Støkken Dahl, skriv om syfilis i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
4/9/2019 5:00:00 PM
View

En kvinnelig pioner. Sunniva Rose om Ellen Gleditsch
Den norske kjernekjemikeren Ellen Gleditsch (1879–1968) jobbet med Marie Curie i Paris og forsket ved Yale-universitetet. Hun var president for International Federation of University Women fra 1926 og frem til 1929, da hun ble Norges andre kvinnelige professor. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Sunniva Rose har doktorgrad i kjerne- og energifysikk ved UiO og har også gjort seg bemerket som en uortodoks og dyktig formidler av realfag. I dette foredraget ser Rose nærmere på forskerpioneren Gleditsch og hvorfor hun ble så viktig i sin egen samtid og for ettertiden. Arrangementet er del av Nasjonalbibliotekets serie om norske vitenskapspionerer.
Nasjonalbiblioteket
6/6/2018 5:00:00 PM
View

Erling Sandmo-seminar: Kunnskapens historie – og ukunnskapens
Arrangør: Institutt for arkeologi, konservering og historie (UiO). Johan Östling om kunnskapshistorie Hva har mennesket visst opp gjennom historien? Og hva har det ikke visst? Det er to grunnleggende spørsmål i kunnskapshistorien. Som felt er kunnskapshistorie nytt og dynamisk; internasjonalt har det vokst fram det siste desenniet. Det er et sjenerøst og vidtfavnende intellektuelt foretak som knapt kjenner noen grenser – ikke i tid, ikke i rom, ikke i tanke. Erling Sandmo var en skandinavisk kunnskapshistorisk pioner. Her kunne hans belesthet, nysgjerrighet og genuine fascinasjon for fortiden komme til sin fulle rett. Arrangementet er det tredje i en serie seminarer tilegnet Erling Sandmo (1963–2020).
Nasjonalbiblioteket
10/19/2020 5:00:00 PM
View

Etter katastrofen. Foredrag ved Birger Emanuelsen.
Hør forfatter Birger Emanuelsen holde foredrag om Knut Hamsuns Markens grøde, en fortelling om det nye mennesket som må reise seg fra asken av det gamle samfunnet. Hvordan beskytter vi dem av oss som ikke er Isak, men Eleseus? Markens grøde kan du lese på nb.no: https://www.nb.no/search?q=markens%20gr%C3%B8de&mediatype=b%C3%B8ker
Nasjonalbiblioteket
3/31/2020 5:26:15 PM
View

Finn Ludt 100 år. Fagseminar og konsert
Arrangør: Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi I november 2018 ville komponisten, pianisten og musikkritikeren Finn Ludt (1918–1992) fylt 100 år. I den anledning arrangerer Nasjonalbiblioteket, i samarbeid med Norsk Viseakademi, et fagseminar for å hedre og vise bredden i Ludts kunstnervirke. Finn Ludt var utdannet pianist og komponist ved Musikkonservatoriet i Bergen, med videre studier i Oslo. Han tonesatte et utall dikt og visetekster, og mange er som klassikere å regne innen norsk populærmusikk. I tillegg komponerte han musikk til en rekke musikaler, bl.a. Det Norske Teatrets oppsetning av Alf Prøysens Trost i taklampa (1963). Han var musikkritiker i Morgenbladet, og var involvert i over 50 av Nationaltheatrets oppsetninger. Leder i Norsk viseakademi, Lars Klevstrand introduserer musikeren og komponisten Finn Ludt før Per Ole Hagen fra Universitetet i Oslo snakker om Ludt i det politiske teatret. Njål Sparbo foredrar om romansekomponisten Finn Ludt før det legges opp til en samtale om Finn Ludt og teatret med Barthold Halle, Tone Danielsen og Per Chr. Revholt. Det blir musikalske innslag underveis, og seminaret avsluttes med en timelang konsert med Klevstrand, Lena Kristin Ellingsen, Arild Andersen og Jørn Øien.
Nasjonalbiblioteket
11/7/2018 12:00:00 PM
View

Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905
1905 var et dramatisk og omveltende år for nasjonen Norge. 7. juni vedtok Stortinget at den svenske kongen Oscar II ikke lenger var landets konge, og at unionen med Sverige dermed var oppløst. 13. august ble det avholdt folkeavstemning om spørsmålet, og hele 99,95 % stemte for unionsoppløsning. Bare 184 motstridende røster ble talt opp. Tre måneder senere ble det avholdt enda en folkeavstemning, nå om hvorvidt Norge skulle bli monarki eller republikk. Hva stod på spill i disse folkeavstemningene? Hvilke interesser lå bak, og hva ledet opp til prins Carls triumferende ankomst i Kristiania 25. november som kong Haakon VII? Tor Bomann-Larsen er en av våre fremste biografer og har nylig fullført et åttebinds verk om kong Haakon VII og Norges ferd fra vaklende selvstendighet i 1905 til veletablert sosialdemokrati i 1957. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Jan Haug Foto: Theodor Finne, ukjent årstall. Eier: Nasjonalbiblioteket
Nasjonalbiblioteket
3/7/2020 1:00:00 PM
View

Fra Babylon til Bergen. Benedicte Gamborg Briså om karthistorie
Det ble tegnet kart i flere gamle kulturer, men kartlegging av verden skjøt først fart på 1400-tallet. Det eldste bevarte kartet man kjenner til, er over 2500 år gammelt. Det likner ikke mye på dem vi bruker nå: Kartenes historie er vid og mangfoldig og full av underlige bilder, overraskende geografi og forbløffende kunnskaper. I dette foredraget gir Benedicte Gamborg Briså en kort og fargerik innføring i kartenes historie i verden og verdens historie på kartene, fra Babylon til Bergen og fra Mekka til Moss. Briså er historiker og forskningsbibliotekar ved Nasjonalbiblioteket.
Nasjonalbiblioteket
9/3/2019 6:00:00 PM
View

Fra støv til digitale gullkorn. Plateselskapet Dust-to-Digital
Fra sprakende gospelinnspillinger til glemt kambodsjansk 60-tallsrock. Plateselskapet Dust-to-Digital gjør musikk fra støvete arkiver tilgjengelig gjennom plate-, film- og bokutgivelser. Utallige timer med research ligger bak, men selskapet er også berømt for måten de presenterer innholdet på. Med omfangsrike booklets og forseggjorte innpakninger har utgivelsene blitt til ettertraktede samleobjekter. Lance Ledbetter fra det prisbelønte selskapet kommer nå til Nasjonalbiblioteket for å snakke om hvordan de stadig gjør støvete lydopptak om til digitale gullkorn. DJ, platesamler og musikkformidler Kent Horne er kveldens ordstyrer. Horne har spilt plater på klubber, festivaler og radio siden midten av 90-tallet, og er kjent for sine usedvanlige legeringer av sjangre på kryss og tvers av musikkhistorien i DJ-settene sine. Han er dessuten vertskap for albumlytteklubben Classic Album Sundays i Oslo.
Nasjonalbiblioteket
10/25/2018 5:00:00 PM
View

Frå utopi til dystopi Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett
Då internett blei allemannseige gjennom world wide web på 1990-talet, blei det følgt av grandiose visjonar om dei samfunnsomveltande konsekvensane av tilgang til informasjon. All verdas kunnskap var ikkje lenger stua bort i støvete bibliotek, men umiddelbart tilgjengeleg for alle – berre med nokre tastetrykk. Sidan den gong har likevel utopiane om informasjonssamfunnet bleikna, og forretningsmodellar som premierer klikk-vinnarar syter for at internett i staden blir fylt opp av kattebilete og falske nyheiter. Den kviterussiske vitskapshistorikaren og forfattaren Evgeny Morozov er redaktør for det algoritmestyrte nyheitsbrevet «The Syllabus» og skriv også fast om teknologi i Morgenbladet. No kjem han til Nasjonalbiblioteket for å sjå nærare på kva som eigentleg gjekk gale, og om det framleis er mogleg å gjere internett til noko betre. OFFENTLIGHETENS HISTORIER Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss? Ved å vise fram unike objekter fra vår kultur- og offentlighetshistorie fra 1100-tallet og fram til vår tid, forteller utstillingen Opplyst. Glimt fra en kulturhistorie om hvem vi er, hva som har påvirket oss og hvor vi kommer fra. I årene framover vil Nasjonalbiblioteket formidle denne utstillingen til alle i Norge. Vi begynner med å invitere norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapsformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie. I et program som strekker seg fra åpningen den 27. februar og fram mot påske, går vi i dybden på enkeltobjekter i utstillingen, og løfter samtidig blikket mot offentlighetens historier, og historiene om offentligheten, før og nå. Foto: Francesca Leonardi
Nasjonalbiblioteket
3/9/2020 6:00:00 PM
View

Hendelsen: Kielland-ulykken. Kian Reme, Marie Smith-Solbakken, Thomas Torgersen Skretting og Aslak Sira Myhre
Den 27. mars 1980 veltet boligplattformen Alexander L. Kielland. 123 oljearbeidere mistet livet. Så begynte kampen om sannheten, og om hvilke konsekvenser ulykken skulle få for norsk oljeutvinning. Professor Marie Smith-Solbakken, journalist Tommas T. Skretting og pårørende og mangeårig leder for støttefondet Kiellandgruppen, Kian Reme, samtaler med nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre om hendelsen som virket så sterkt at den trakk Nordsjøen inn på det norske fastlandet. Under vignetten «Hendelsen» går Nasjonalbiblioteket inn i viktige begivenheter i norgeshistorien. Hva slags ringvirkninger skapte de, og hvorfor fortsetter noen hendelser å virke langt utover sin tid?
Nasjonalbiblioteket
11/4/2019 6:00:00 PM
View

Hendinga: 9. april.
Det tyske lynangrepet på Noreg den 9. april 1940 var det første integrerte luft-, sjø- og landangrepet under éin kommando i historia, men ikkje alt gjekk etter planen. Senkinga av kryssaren Blücher ved Oscarsborg gjorde at kong Haakon og regjeringa slapp unna, noko som fekk store konsekvensar for Noreg under okkupasjonsåra. Etter krigen sa ein «aldri meir 9. april», og for forsvaret har konsekvensane halde fram heilt opp til vår eiga tid. Forfattar Alf R. Jacobsen, professor i statsvitskap Janne Haaland Matlary og professor i historie Ole Kristian Grimnes diskuterer hendinga som førte den andre verdskrigen til Noreg, i samtale med historikar og direktør for HL-senteret Guri Hjeltnes. Under vignetten «Hendinga» går Nasjonalbiblioteket inn i storhendingar i noregshistoria. Kva slags ringverknader skapte dei, og kvifor held nokre hendingar fram med å verke langt utover si tid? Ein dramatisk protokoll frå Oscarsborg festning, natta og morgonen den 9. april kan du sjå her (via Riksarkivet): https://media.digitalarkivet.no/view/105095/13 Digitalt arrangement. Samtalen er spelt inn via deltakarane sine datamaskinar heimefrå. Foto: Tyske soldater på Karl Johan 9. april 1940. Utgiver: Henriksen & Steen
Nasjonalbiblioteket
4/9/2020 5:00:00 PM
View

Hurtigkirurgi og bartskjerar, morfinsprøyter og etergass. Egil A. Fors
Om smertemedisinen si historie i Noreg. Smertemedisinen si historie er ei kompleks forteljing. Alt frå uheldige astrologiske konstellasjonar til trolldom og demonar har blitt gjevne som forklaring på smerte. Samstundes har smerta også blitt sett på som både karakterbyggjande og essensiell for å bli frisk. Lenge fanst der lite lindrande behandling, men mykje har blitt testa: alt frå reinsdyrurin og beverkjertlar – til morfin. Egil A. Fors er professor dr.med. i allmennmedisin ved NTNU, smertelege og spesialist i psykiatri, leiar av Norsk forening for smertemedisin og overlege i smerterehabilitering ved Coperiosenteret i Trondheim. Han skriv om smerte i boka Blod og bein. Lidelse, lindring og behandling i norsk medisinhistorie, som Nasjonalbiblioteket gjev ut i vår.
Nasjonalbiblioteket
3/6/2019 6:00:00 PM
View

Jon Christensen: Ener’n. Foredrag ved Audun Vinger.
Den norske jazzmusikeren Jon Christensen (f. 1943) gikk bort tidligere i år, og etterlater seg en betydelig kunstnerisk arv og særegen rytmisk filosofi. I år er det også 50 år siden utgivelsen «Afric Pepperbird» (ECM) som for alvor markerte starten på Norges betydelige posisjon i internasjonal jazz, og Christensen sammen med Terje Rypdal, Jan Garbarek og Arild Andersen ble til De Fire Store i norsk jazz. I dette lunsjforedraget forteller Audun Vinger om Christensens unike aura og beat. Foto: Marthe Vee
Nasjonalbiblioteket
4/4/2020 12:13:00 PM
View

Klingende geografi. Kartkonsert med Barokkanerne
Kan musikk fortelle oss noe om menneskets opplevelse av å være i verden og av verden som et system av forskjeller og egenart? Barokkanerne (Norwegian Baroque Ensemble) spiller for anledningen musikk som handler om geografi og om reiser. Historiker Erling Sandmo presenterer kart som danner et både historisk og geografisk bakteppe. Fra Barokkanerne stiller Ingeborg Christophersen (blokkfløyte), Anna Gebert (barokkfiolin) Gunnar Hauge (barokkcello) og Gunnhild Tønder (cembalo).
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 6:00:00 PM
View

Krig og fysisk kjærlighet. Lunsjforedrag ved Liv Gulbrandsen
Når ting raser rundt oss og vi kanskje mister perspektivet litt, ser vi gjerne mot fortiden etter fast grunn. Denne dagen tar forfatter Liv Gulbrandsen oss tilbake til flere tusen år før vår tidsregning og forteller om hymnene til Inanna – den sumeriske gudinnen for fysisk kjærlighet, fruktbarhet og krig. Myten om hennes nedstigning til underverdenen finner vi igjen i litterære tradisjoner over hele verden. Gulbrandsen er kjent for sine feministiske gjenfortellinger av litterære verk. Nå spør hun hva vi kan lære av flere tusen år gamle fortellinger om fruktbarhet, kjønn og krigersk hevngjerrighet. Les mer om Inanna og hymnene til henne blant annet i boka Inanna. Himmelen og Jordens Dronning (til norsk ved Terje Johanssen, Gyldendal 2000) på nb.no: https://www.nb.no/items/ee016b3e72eb6e8f24087ea3487b859b?page=0&searchText=inanna Foredraget spiltes inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Stine Friis Hals
Nasjonalbiblioteket
3/25/2020 1:24:14 PM
View

Kyborgane kjem. Lone Frank og Lasse Pihlstrøm om hjerneforsking
Eit menneske med implantert teknologi som har erstatta eller forbetra organiske funksjonar – ein kyborg. Sidan 60-åra har kyborgen levd i beste velgåande i våre førestillingar. I science fiction-tradisjonen finst både positive og skrekkinngytande visjonar om menneske-maskina, men vil kyborgen nokon gong kunne stige ut av førestillinga og inn i røynda? Kan den menneskelege hjerne bli ei «elektronisk maskin»? Den danske vitskapsformidlaren og hjerneforskaren Lone Frank er aktuell med boka Lystens pioner, om historia og teknologien bak djup hjernestimulanse. I samtale med nevrolog og skribent i Morgenbladet Lasse Pihlstrøm brukar dei førestillinga om kyborgen som bakteppe for å seie noko om dei etiske spørsmåla og vitskaplege moglegheitene ein står framfor i moderne hjerneforsking. Samtala leiast av nettjournalist ved Nasjonalbiblioteket Frid Kvalpskarmo Hansen.
Nasjonalbiblioteket
3/21/2019 6:00:00 PM
View

Leo Ajkic møter Yousef Hadaoui
Yousef Hadaoui ble født i Marokko, men er oppvokst på Bøler i Oslo. I en årrekke har han tullet med og om nordmenn i tv-programmer som «Svart humor» og «Satiriks». Han har vunnet Oslo bys kunstnerpris, og i fjor ga han ut boka Pappa elsker Fleksnes, en ærlig og selvutleveredende biografi med et skråblikk på det «typisk norske». Etter flere år i rampelyset har Yousef fått mange fans, men han har også vært gjennom sin andel kontroverser. Nå kommer han til Nasjonalbiblioteket for å snakke med Leo Ajkic om hva norsk kultur er, og hvordan man blir en del av den. Hva er norsk kultur og hvordan blir man en del av den? Gjennom fem arrangementer i 2020 skal Leo Ajkic møte nordmenn med innvandrerbakgrunn for å snakke om deres møte med Norge: artister, politikere, forfattere og andre som preger kulturlivet og offentligheten i dag, og som kommer til å bli en del av vår felles kulturhistorie. Foto: Sondre Kvarv Skjenneberg
Nasjonalbiblioteket
4/23/2020 9:52:56 AM
View

Min kilde: Gunnar Jahns krigsdagbøker. Eivind Thomassen og Ola Innset
Fra og med den 9. april 1940 førte økonomen, SSB-direktøren og den tidligere finansministeren Gunnar Jahn dagbok. I dagboken beskrev han sitt videre virke som medlem av Administrasjonsrådet og motstandsmann under okkupasjonen, som statsråd, sentralbanksjef og leder av Nobelkomiteen inn i etterkrigstiden. Dagbøkene er slik ikke bare en viktig kilde til kunnskap om dramatiske, politiske begivenheter og konflikter under og like etter krigen, men også om hvordan en aldrende intellektuell embetsmann og politiker møtte menneskene og ideene som forandret Norge. Historiker Eivind Thomassen samtaler med Ola Innset om en borgerlig økonom som følte seg fram mot en ny tid. Hvordan skrives historien? Under vignetten «Min kilde» får en historiker eller sakprosaforfatter presentere sin yndlingskilde, og vise hvordan noe lite kan kaste lys over noe stort. Foto: Gunnar Jahn, 1930. Ukjent fotograf. Kilde: Oslo Museum CC BY SA 4.0
Nasjonalbiblioteket
5/7/2020 9:51:40 AM
View

Må romaner være fiksjon? Toril Moi om språk og virkelighet i «Min kamp»
Da bind én av «Min kamp» kom ut i 2009, insisterte Karl Ove Knausgård på at alt i boken er sant. Samtidig kalte han boken en roman. Hva er en roman, og hva er «Min kamp» om den ikke er en roman? Kan dagens debatter omkring forholdet mellom fiksjon og sakprosa – som memoarsjangeren, historieskriving og personlige essay – hjelpe oss til å forstå Knausgårds prosjekt i «Min kamp»? Og hvordan bidrar Knausgårds verk til disse debattene? Litteraturprofessorog forsker II ved Nasjonal-biblioteket Toril Moi viser i dette foredraget at «Min kamp» utfordrer veletablerte dogmer omkring forholdet mellom språk og virkelighet.
Nasjonalbiblioteket
5/22/2017 5:00:00 PM
View

Noregshistoria gjennom kart. Erling Sandmo, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen om kva kart kan fortelje
Frå 1482 og fram til i dag har karta synt oss grensene for landet, men kan dei også fortelje oss meir? Er det mogleg å spore noregshistoria gjennom kart? For å sjå nærare på desse spørsmåla tek Erling Sandmo med seg to andre historikarar, Mona Ringvej og Finn Erhard Johannessen, opp på scena. Her brukar dei eit knippe utvalde kart frå Ginsberg-samlinga og andre kart frå Nasjonalbibliotekets samling for å undersøke korleis historiske noregskart speglar ulike interesser, ulike maktforhold, ulike verdsbilete. Kvar går eigentleg grensa for kva karta kan fortelje?
Nasjonalbiblioteket
9/4/2019 4:00:00 PM
View

Norsk films førstekvinne. Toril Moi om Edith Carlmar
Døden er et kjærtegn (1949) var Edith Carlmars debut, og det var den første spillefilmen regissert av en kvinne i Norge. Filmen høstet strålende kritikker, men skapte også kontrovers med sine visuelle erotiske skildringer. I løpet av det neste tiåret fulgte Carlmar opp med ytterligere ni filmer, deriblant Aldri annet enn bråk (1954) og Fjols til fjells (1957). Hva var Carlmar opptatt av i sitt kunstneriske virke? Hvordan oppleves hennes filmer for publikum i dag? Litteraturprofessor og forsker II ved Nasjonalbiblioteket, Toril Moi, løfter frem Edith Carlmars filmer i lys av 1950-årenes Norge og vår egen samtid.
Nasjonalbiblioteket
6/11/2018 5:00:00 PM
View

Når krisa rammer. Foredrag ved Gunhild J. Ecklund
Hør forfatter og historiker Gunhild J. Ecklund fortelle om Kristiania-krakket i 1899, om den ville bonanzaen i forkant av krakket, og om hvordan krisa i etterkant rammet en av familiene i hovedstaden. Hvilke muligheter hadde kriserammede folk i en tid med lavt utviklet offentlig velferd? Da kunne løsningen være å auksjonere bort barna eller sende en 11-åring alene til Amerika. Les Jacobine Waalers roman fra 1903, Fra Jobbetiden. Ved en av dem på nb.no: https://www.nb.no/items/e0151fb5669e344d87974395205f0941?page=0&sear chText=fra%20jobbetiden Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Nils Johannsen
Nasjonalbiblioteket
4/6/2020 9:38:34 AM
View

Odyssevs i Lofoten. Daniel Mendelsohn om odysseer, kart og historie
Hvor gikk egentlig Odyssevs´ reise? Den norske presten og historikeren Jonas Ramus hevder i sitt verk Ulysses et Otinus Unus & idem (1716) at Odin og Odyssevs var én og samme, og at Odysseen til dels finner sted i Norge. Hans påstand er at malstrømmen i Lofoten, Moskenesstraumen, er Odysseens egentlige Karybdis. Med dette som forelegg vil Daniel Mendelsohn snakke om Odyssevs’ historie fra renessansen og fremover, samt om kart som kilde til å forstå resepsjonen av klassisk litteratur i tidlig moderne tid. Mendelsohn har med bøker som Forsvunnet og En odyssé nådd et stort internasjonalt publikum. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College i New York og regnes blant USAs fremste kritikere. Foredraget holdes på engelsk.
Nasjonalbiblioteket
9/5/2019 6:00:00 PM
View

Profesjonalismens tiår rekapitulert. Lunsjforedrag ved Ragnhild Brochmann
Hør kunst- og motekulturhistoriker Ragnhild Brochmann fortelle om estetikken fra det tjueførste århundre og hvordan vi elsker å forklare den nære fortiden som lukket, for slik å gjøre det trygt og behagelig å se på oss selv. Foredraget spilles inn via foredragsholders datamaskin hjemmefra. Foto: Robert Rønning
Nasjonalbiblioteket
4/3/2020 8:51:46 AM
View

På menneskevis. Om toleranse, fredsarbeid og solidarisk engasjement
Hva slags krefter kan ei vise sette i gang? Kan musikk bidra til å skape solidarisk engasjement? Birgitte Grimstad har i mange tiår vært en av våre fremste visesangere. Gjennom et langt artistliv har hun også vært ambassadør for toleranse, solidaritet og fredsarbeid. Hun har stått på barrikadene for alt fra fred til utøvende kunstneres rettigheter. Biskop emeritus Gunnar Stålsett har gjennom hele karrieren som politiker og teolog vært kjent som en frittalende og engasjert samfunnsrefser med tanke for enkeltmennesker og deres levevilkår. I kveld møtes Grimstad og Stålsett til en samtale som ledes av Liv Kreken ved Nasjonalbiblioteket. Etter samtalen synger Birgitte Grimstad viser fra sitt rikholdige repertoar, akkompagnert av Per Husby på piano og Sigmund Groven på munnspill.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2019 5:00:00 PM
View

På sporet av Chopin. Konsertkåseri
Arrangør: Sara Aimée Smiseth Konsertkåseri om én av musikkhistoriens mest særegne komponister. Frédéric Chopin var blant Europas ledende musikere i sin tid, men foretrakk parisiske salonger fremfor de store konsertscenene. Et turbulent kunstnerliv satte sitt preg på musikken som fortsetter å røre ved oss den dag i dag. Chopins ballader står sentralt i denne konserten. Sara Aimée Smiseth fullførte masterstudiet i klaver ved NMH i 2013 og har siden det fremført mer enn femti konsertkåserier på større og mindre scener i inn- og utland.
Nasjonalbiblioteket
3/2/2019 1:00:00 PM
View

Samlande salmar. Kari Veiteberg, Kari Bremnes og Alf Kjetil Walgermo
Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, Siælens Sang-Offer, blei gitt ut i Christiania i 1687 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid. Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? Kari Veiteberg, biskop i Oslo, og artist Kari Bremnes møter forfattar og journalist Alf Kjetil Walgermo til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita. I åra framover vil Nasjonalbiblioteket formidle utstillinga Opplyst til alle i Noreg. Vi går i djupna på enkeltobjekt i utstillinga, og løfter samstundes blikket mot offentlegheita og historiene om ho, før og no.
Nasjonalbiblioteket
9/15/2020 5:00:00 PM
View

Shakespeares historiske spill. Aage Storm Borchgrevink, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Prins Hal, «den søte John Falstaff, den ærlige John Falstaff, den tapre John Falstaff» og den demoniske Richard III er noen av Shakespeares mest minneverdige karakterer, og de stammer fra historiespillene. Det er også i disse stykkene Shakespeare er i den tydeligste dialogen med sin egen samtid – men hva kunne han egentlig si? Hvordan reflekterte disse stykkene en tid der tronskifte var en kilde til kollektiv angst, frykten for borgerkrig var reell og sensuren sto sterkt? Og hvordan skodde forretningsmannen Shakespeare seg på det hele? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på å dette. Sammen med forfatter og kritiker Aage Storm Borchgrevink snakker de om Shakespeares historiske spill. Dette er den fjerde og siste Shakespeare-samtalen med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten de historiske spillene er tragediene, komediene og lyrikken satt under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
6/3/2020 8:06:33 AM
View

Shakespeares komedier. Kjersti Tveterås, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn. Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste? «Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare. Dette er den andre av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene og komediene settes Shakespeares lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Cobbe Portrait of William Shakespeare, ukjent kunstner. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/12/2020 9:19:04 AM
View

Shakespeares tragedier. Peer Perez Øian, Maria Horvei og Marius Emanuelsen
Hører vi navnet Shakespeare, er sjansen stor for at vi tenker på Hamlet eller Romeo og Julie. Men tragediedikteren Shakespeare er vanskelig å sammenfatte i ett enkelt strøk. Fra det merkelige, bloddryppende hevndramaet Titus Andronicus til noen av verdenshistoriens mest uutgrunnelige rollefigurer, som Hamlet, Macbeth og Kong Lear, er det et stort sprang. Hvordan er en slik utvikling mulig? Hvorfor kommer de største tragediene under James I, og ikke under Elizabeth II? Og hvordan ble de mottatt i sin egen tid? «Å være eller ikke være» og «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med teaterregissør Peer Perez Øian snakker de om tragedieforfatteren Shakespeare. Dette er den første av i alt fire Shakespeare-samtaler med Maria Horvei og Marius Emanuelsen denne våren. Foruten tragediene settes Shakespeares komedier (19. mai), lyrikk (26. mai) og historiske spill (2. juni) under lupen. Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons.
Nasjonalbiblioteket
5/11/2020 7:53:22 AM
View

Sirkus! Lunsjforedrag ved Knut Nærum
Denne dagen forteller Knut Nærum om elefanter og løver, paljetter og strutsefjær, akrobatiske svev og umulige kunster. Gjennom gamle sirkusprogram og -plakater fra Nasjonalbibliotekets samling forteller han en historie om sirkus i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag. Foredraget spilles inn hjemmefra via foredragsholders datamaskin. Foto: Agnete Brun
Nasjonalbiblioteket
3/27/2020 12:46:36 PM
View

Slik jeg husker det. Kim Friele i samtale med Ida Berntsen
«Var jeg når alt kom til alt likevel av det slaget som evnet å se sannheter?» I Troll skal temmes (1990) skriver Kim Friele om da hun høsten 1963 mønstret på totusentonneren «Alecto» med kurs mot Latin-Amerika. Et verdenshav, en verdensdel – et helt nytt verdensbilde – åpnet seg. Tre uker tidligere hadde hun tatt første steg inn i enda en ny verden, fra en regnvåt benk ved Holmenkollbanen. En som lå nærmere hjemme, men som kunne virke like langt unna. En politisk bevissthet vokste fram i møtet med sosial urettferdighet og makttyranni på andre siden av verden. På samme tid åpnet døren seg inn mot kampen for homofiles rettigheter her hjemme. Høsten 1963 rev ned vegger mellom Frieles liv og de andres. Erfaringer som preger enkeltliv, skriver seg også inn i den større fortellingen om oss. Hvordan husker vi disse små og store hendelsene? Friele møter Ida Berntsen, direktør for kulturformidling ved Nasjonalbiblioteket, til samtale om det som har formet holdninger og idealer i hennes eget liv og i vår felles historie. Arrangementet er en del av serien «Slik jeg husker det».
Nasjonalbiblioteket
5/13/2019 5:00:00 PM
View

Wencke Mühleisen. Rabalder om overgangsalder
I dette foredraget snakkar Wencke Mühleisen høgt om det som kan vekke ubehag. Ho konfronterer dei kulturelle mytene om den aldrande kvinna, og med ny argumentasjon og nye perspektiv på overgangsalderen kritiserer ho alderisme, sexisme og kvinneforakt. Med bakgrunn i 70-åras personleg-politiske, feministiske erfaringar vil Mühleisen vise veg mot nye fridomar. Foredraget er spelt inn via foredragshaldaren si datamaskin heimanfrå.
Nasjonalbiblioteket
3/26/2020 2:11:26 PM
View

Mediasite Showcase
Mediasite's the trusted cornerstone of any campus or enterprise video strategy. Our unyielding commitment to all things video helps you transform education, training, communications and online events.
Webcasting Video Content Management Video Delivery Integration Services Mediasite Community
Powered By Mediasite - Enterprise Video Platform
Mediasite
Sonic Foundry